Anmeldelse

Kjetil Bang-Hansen og John-Kristian Alsaker er rutinerte ringrever som kan vise til et langt og fruktbart samarbeid opp gjennom årenes løp. Med teaterstykket Prisen viser de på nytt hvilken god duo de er, der Alsakers stemningsfulle scenografi smelter sammen med Bang-Hansen sobre regi med rom for de små nyanser. Det er nesten så vi kan kjenne støvet rive i nesen, i det Victor (Kim Haugen) rusler inn i dødsboet – nærmere bestemt foreldrenes loft, der tildekkede møbler nå venter på å bli pantsatt. Arveoppgjørets time er kommet. Arthur Millers tekst konkretiserer hva det vil si å kanskje kjenne prisen på alt, men ikke nødvendigvis verdien av noe. Slik deler av loftets møbler etter hvert blir avdekket, står også karakterene stadig mer avkledd etter hvert som stykket drar seg til.

Lydhørt

Vi møter to brødre som ikke har sett hverandre på 16 år, og som har levd to vidt forskjellige liv. Deres avdøde far tjente penger i tråd med den amerikanske drømmen, men led under det store krakket og reiste seg aldri igjen. Victor har ofret en akademisk karriere for å ta seg av foreldrene og blitt politimann på stedet. Kim Haugen makter å legge opp et langt løp, og porsjonerer ut frustrasjon og følelser i sin tolkning av stykkets eneste karakter som nærmest uavbrutt er på scenen fra start til slutt. Mens Per Frisch spiller den vellykkede broren Walter, som forlot familien og gjorde karriere som lege. Sammen byr de på et lydhørt samspill som involverer oss i begge brødrenes skjebne. Hvem av dem har handlet rett? Her peiler Miller inn på store temaer som ansvar og frihet. Der spørsmålet om selvrealisering eller nødvendigheten av å ta ansvar for sine nærmeste, ikke nødvendigvis har ett klart fasitsvar.

LES FLERE TEATERANMELDELSER HER