Man ramler ned i et hull – og det åpenbarer seg en eventyrverden. Utgangspunktet er såre enkelt og samtidig genialt. Når Nationaltheatret skrur til sin egen versjon av Alice i Vidunderland, ser de mulighetene til ytterligere magi som ligger i «urfortellingen». De absurde ingrediensene er allerede en del av vår bevissthet: Kjeksen som gjør henne stor, flasken hun drikker av for å bli liten, filurkatten og den onde hjerterdronningen.