Etter å ha mistet herredømmet over Indokina i 1954, var det en absolutt nødvendighet for kolonimakten Frankrike å bekjempe opprøret som blusset opp i Fransk Algerie samme år. Tydelig inspirert av Viet Minhs geriljataktikk, gjorde frigjøringsgruppa FLN (Front de Libération National) en rekke anslag mot franske soldater og sivile bosettere. Ettersom krigen eskalerte, ble massakrene flere, bruken av tortur vidstrakt og frontenes brutalitet kunne virke grenseløs. Mange algeriere tok parti med FLN, mens ­andre manglet tiltro til opprørets levedyktighet, og bisto i stedet kolonimakten med informasjon så vel som mannkraft.