Jeg gråter sjelden når jeg leser bøker, men det gjorde jeg da jeg leste Eira av Camilla Groth. Det er ikke bare fordi temaet, det å miste et barn, er usigelig vondt, men òg fordi hun skriver så inderlig fint om det. Groth greier å skildre både gleden ved graviditeten og sorgen over det døde barnet, og der hun ikke klarer å uttrykke det selv, finner hun hjelp i andre kunstverk.