Anders Skarpsno er for meg som Fantomet. Han er en jeg har hørt om i mange år, men aldri møtt. Der de fleste profilerte lovsangsledere i Norge ofte har blitt anerkjent i kjølvannet av en eller flere egenskrevne lovsangshits, så tør jeg å påstå at Skarpsno har vokst fram som en dyktig lovsangsleder uten denne drahjelpen.
Til daglig jobber han i Nordic Harvest Mission og Bønnesenteret i Levanger med blant annet ansvar for lovsangen. I 2010 gav han ut sitt første album, Alltid love deg, og tett etter i 2012 kom En ny tid i dette land. Dette var opptak fra ulike festivaler og konferanser.
Rydd Vei (Live) er hans tredje og nyeste utgivelse og kommer hele 12 år etter forrige album.
---
Musikk
Anders Skarpsno
Rydd Vei (Live)
Produsent: Tore Kulleseid
iGNiTE MUSIC SKARPSNO 2025
---
Tatt lang tid
Innspillingen av Rydd Vei (Live) foregikk på Bønnesenteret i Levanger en helg for åtte år siden, og Skarpsno hadde invitert med flere kjente krefter fra lovsangsmiljøet for å bidra. Blant annet Anita Nymoen Gjerlaug, som til vanlig holder til i IMI-kollektivet i Oslo. Det var nok ikke meningen at det skulle ta så lang tid før albumet skulle bli gitt ut, men av ulike grunner er det først tilgjengelig for publikum nå.
Albumet består av 11 lovsanger og salmer, der to av dem er hans egne; «Du alene er verdig» og «Mitt hjertes tempel». Det inkluderer også to spor med det som spesifiseres som spontane sanger. Tittelen spiller på åpningssalmen «Rydd vei for Herrens komme» og viser noe av visjonen for utgivelsen.
Gir deg live-følelsen
Rydd Vei (Live) er først og fremst et godt stykke håndverk når det gjelder å skape live-album-illusjonen. Der Skarpsnos to første live-album bærer preg av at opptakene er hentet fra forskjellige steder, har han med sitt nye album tatt kontroll over lyd og format.
Det er ingen tvil om at denne innspillingen skal gi deg live-følelsen, og ikke søker å bli målt for sin kreativitet eller nyskapning. Jeg kjenner igjen produsent Tore Kulleseid sin melodiøse signatur i introer og mellomspill, men funksjonalitet og atmosfære vektlegges i stedet for poptriks og hooks.
Klare høydepunkt
Ett av høydepunktene er sangen «Verdig», skrevet av Sara Elise Stjerstrøm Najbjerg. Skarpsno invitere lytteren inn i rommet, og jeg får en opplevelse av å være til stede. I tillegg er versjonen tålmodig, og motstår fristelsen å gå i øs-pøs-modus for tidlig. I 2017 var «Verdig» en rykende fersk sang som også ble gitt ut på Impuls sitt album Se ham samme år. I dag er det derfor en veletablert sang som nok gjør at wow-faktoren ikke er like stor som den kunne vært.
Et annet høydepunkt er versjonen av «La sangen stige» opprinnelig skrevet av Bjørn Aslaksen. Det slår meg hvor gode og slitesterke melodiene til Aslaksen er, og jeg blir umiddelbart inspirert til å høre gjennom hele katalogen hans. Det kan også være et bra tips til alle som ønsker å skrive lovsanger.
Når denne spontane sangen klaffer, så kan det være en fantastisk opplevelse å være med på
Utfordringen med spontan sang
Jeg vet ikke hvordan det er nå, men da jeg holdt på som lovsangsleder, var det en velbrukt metode å lede forsamlingen inn i improvisasjon, eller en spontan sang til Gud. Målet var å bli ledet av Den hellige ånd, uttrykke en ekte tilbedelse og oppnå en slags himmelsk sang med innslag av det profetiske. Ganske ambisiøst.
Jeg antar at de to sporene på Rydd vei (Live) med spontan i tittelen er et resultat av noe i den duren. Når denne spontane sangen klaffer, så kan det være en fantastisk opplevelse å være med på.
Men det er også en metode som kan være sårbar og utleverende for den som tør å hive seg utpå. Det blir sjelden god poesi eller ekstraordinære melodier, så jeg synes det er modig at de har tatt med og gitt ut noe av denne spontane sangen. Det var sikkert sterkt å være til stede da det skjedde, men det er vanskelig å gjenskape disse opplevelsene for oss som ikke var der.
Erfaring og kvalitet
Etter noen lyttinger sitter jeg også igjen med at språket som brukes er for de med spesiell innsikt. «Evige dører», «hjertets tempel» og «ild som skal falle» er eksempler på språk som kan bli i overkant symboltungt selv for en med lang fartstid innenfor den karismatiske bevegelsen. Jeg kjenner jo igjen terminologien, men for min del savner jeg en større språklig variasjon.
Anders Skarpsno viser uansett frem all sin erfaring med albumet Rydd Vei (Live) og gir oss et live-album full av musikalsk kvalitet, men det er likevel ikke noe nytt og forfriskende som bringes på bordet. Det er kanskje ikke mulig gitt at dette er en såpass forsinket utgivelse.
