Når frihet koster liv
ANMELDELSE: Manus svikter i en forestilling der alt annet stemmer.
STERK: Julie Mo Sandø har sterk scenisk tilstedeværelse i hovedrollen i «Lady Macbeth». Men likevel er ikke Vårt Lands kritiker helt fornøyd.
SIGNE FUGLESTEG LUKSENGARD
Melanie Mederlind er en regissør som ønsker å utfordre både publikum og teaterformen selv. Med sitt nyeste prosjekt,Lady Macbeth, tar hun steget inn i et mørkt landskap med et manus hun selv har utviklet. Hun tar utgangspunkt i Nikolaj Leskovs novelle fra 1865, om en kvinnes fall fra et undertrykt ekteskap til brutal og blodig frihet, men henter også inspirasjon fra Shakespeares Macbeth og Alice Birchs film Lady M.
Dette er ikke som Shakespeares klassiker hvor ladyen trenger sin mann for å utføre drapene på veien til posisjon og makt. Mederlind gir oss en kvinne som selv makter å utføre drapene. I dette ligger spiren til en forvridd og interessant studie av feminisme.
Lady Macbeth er åpningsforestillingen for Kjersti Horn som sjef ved Det norske teatret. En sjef som har uttalt at hun ønsker mer komplekse kvinneroller på scenen. Dessverre mister vi både det komplekse og den interessante studien av feminismen fort av syne.
Bestill abonnement her
KJØP