Guden i blodbanken
ANMELDELSE: Sarah Zahids tredje diktbok er forbilledlig direkte om sorg, blodsbånd og sinne, men etterlater lite rom for leseren.
BORRER: En av Sarah Zahids styrker som poet er evnen til å benytte seg av et enkelt språk som samtidig borrer inn i komplekse følelser, skriver kritiker Sigrid Strømmen.
Flamme forlag/Heidi Furre
Alle bøkene til Sarah Zahid har åpnet med en dedikasjon til mor, og i den nyeste står det uttalt: «til mamma, savnet etter deg er et sant helvete». Her ledsages savnet av et produktivt sinne – den enkle konstateringa er en protest mot dødens urettferdighet.
Flere steder i Blodbank kommer dette sinnet inn som et friskt pust, eller rettere sagt et kraftig vindkast, og utfordrer framstillinga av den langvarige sorgen som en taus, dvelende tristhet. Det vekker assosiasjoner til den kjente linja fra Dylan Thomas, «rage against the dying of the light». Men der Thomas maner til protest hos den døende, vender Zahids sinne seg bakover og kommer fra den sørgende.
Protesten hos Zahid uttales fra dikt–jegets voksne perspektiv, om lag ti år etter moras blodkreft tok livet av henne. Den etterlatte dattera er nå jusstudent i Bergen, en prisbelønna poet og sett fra utsida vellykka. Men hvordan blir man et fritt menneske når fortida tynger?
Bestill abonnement her
KJØP
