– Det hjelper å ha en rutine og ta vare på fysisk og mental helse.
Det sier en israelsk pilatestrener som venter på et sannsynlig gjengjeldelsesangrep fra Iran, i et intervju med Aftenposten i august.
Utsagnet er som tatt ut av munnen på gymnastikklærerinnen Harriet i Mørket bak deg, Kirsten Thorups svært aktuelle oppfølger til Inntil vanvidd, inntil døden 2021, en roman om østfrontenken Harriets reise til Nazityskland. Tilbake i Danmark sommeren 1943 hevder Harriet sin nøytralitet: «det finnes ikke noe «rett» eller «feil» så lenge Historien ikke er skrevet». Å tilhøre begge sider viser seg å bli vanskelig.
---
Roman
Kirsten Thorup
Mørket bak deg
Oversatt av Bente Klinge
432 s., Gyldendal 2024
---
I Mørket bak deg bruker Thorup kvinners erfaringer i sin skildring av hjemmefronten. Før aktørene kjenner utfallet av krigen, synliggjør hun dilemmaene den danske samarbeidspolitikken 1940-1943 førte med seg. Å verve seg som østfrontsoldat var akseptert, men ble forbudt med tilbakevirkende kraft etter krigen. Harriet støtter politikken landbruket og næringslivet nøt godt av og som skapte uklare posisjoner i dansk samfunnsliv.
Melodrama og nakne fakta
Inntil vanvidd, inntil døden tok leseren inn i krigens mørke med skildringer både av førerfolkets ofre, og nærbilder av nazisters følelseskulde og utspekulerte ondskap. Hvis forrige roman føltes som en trykkoker, kjennes opptakten av årets som en langstrakt landevei. Det går i samme likegyldige tralt et stykke før romanen biter seg fast.
Handlingen skyter fart med augustopprøret i 1943, som endte med den danske samarbeidsregjeringens fall. Mørket bak deg gir oss fiksjonssporet til dansk krigshistorie med melodrama og nakne fakta. Av og til blir de ramset opp av nødvendighet. Mer vellykket veves ekte personer og viktige hendelser inn i romanhandlingen.
Vi kommer liksom ikke under huden på Harriet
Harriets elsker, Knud Skou, var engasjert i dansk shipping og aktiv motstandsmann. Han ble feilaktig likvidert i krigens sluttspill. Med Knuds inntreden stiger spenningen i romanen i takt med at krigshandlingene tiltar. Harriets forhold til ham redder både romanhandlingen og sannsynligvis henne selv i krigens sluttspill.
Pussig du-form
Krigsenkens angst for oppgjørets time er en underliggende tråd som vokser seg sterkere utover i boka, i takt med de alliertes fremgang. Selv om hun ikke er ideologisk overbevist, avhenger tilværelsen av en enkepensjon fra Tyskland. Hun ønsker uavhengighet. At det ikke er så liketil, viser forfatteren ved å la Harriets tanker spinne rundt ambivalens, tro og tvil.
Thorups fortellermodus holder hovedpersonen på avstand med en pussig du-form. Det er nesten som om Thorup holder Harriet opp foran seg og studerer hennes selvfremstilling, men nekter å gi henne et fullverdig indre liv. Vi kommer liksom ikke under huden på Harriet. Det forhindrer min innlevelse.
Samtidig synliggjør forfatteren slik viljen til å forstå «den andre» uten å dømme. Men får frem avstand mellom ord og gjerning og at Harriet ser ikke at hun er alt annet enn nøytral: «Selv etter nederlaget ved Stalingrad mener du at krigen kan gå begge veier». Harriets tro på Tysklands seier, samtidig som hun ikke innser at hun tar feil, blir tydeliggjort av «du-formen».
Broket forsamling krigsenker
Harriets pragmatisme i alle situasjoner er påfallende. Nesten likegyldig hva som skjer, vippes hun ikke av pinnen, hun ser alltid en utvei.
Andre kvinner går rakt utfor. Harriet er omkranset av kvinner som er overbeviste nazister, motstandsfolk, eller i en mellomposisjon. Thorup skriver godt fram ulike holdninger og sosiale betingelser. Kretsen av krigsenker er en broket forsamling. Noen sliter med å forsørge seg. Andre kvinner, på dansk side, har ektemenn som forsørger dem og noen få er yrkesaktive.
Felles for flere av dem er at de er mødre og gjør omsorgsarbeid. Og det er disse hverdagserfaringene knyttet til omsorgsoppgaver som dominerer i boka -heltegjerningene pågår i bakgrunnen. Kvinnene driver hjulene rundt. Romanen gir oss dermed en kvinnelig versjon av krigshistorien, fra feil side. I floden av bøker om svikere og forrædere under andre verdenskrig er det velkomment.
Ulike holdninger til okkupasjonsmakten splitter familier, naboskap og gjør venner til fiender i Thorups bok. I et leserbrev i den danske avisen Information, ber Kirsten Thorup Danmark skamme seg over å støtte den Israelske statens overgrep på sivilbefolkningen på Gaza. Mørket bak deg tar oss bak frontlinjene, men byr på en mindre intens leseropplevelse enn forventet.
