Lyman Frank Baum hentet inspirasjon fra verdenshistoriens største eventyrfortellere da han 17. mai 1900 ga ut boken Trollmannen fra Oz (The Wonderful Wizard of Oz). Historien om den lille jenta Dorothy, som slynges av gårde med en tornado til trolldomslandet på andre siden av regnbuen, har et snev av både Brødrende Grimm, H.C Andersen og Lewis Carol over seg.
---
Teater
Trollmannen
Inspirert av Trollmannen fra Oz av Lyman Frank Baum
Dramatisering og regi: Petter Winther
2. klasse ved Teaterhøgskolen (KHIO)
Teaterteltet i Frognerparken
---
Samtidig lurer et ekstra lag av mening mellom linjene: Karakterene Dorothy møter på sin vei ønsker alle å forandre seg. Fugleskremselet ønsker seg en hjerne, blikkmannen trenger et hjerte og den feige løven vil ha mot.
De må ut på en reise full av farer før de oppdager at de er gode nok som de er. Her er en dybde og aksept av annerledeshet, som man som liten kanskje ikke forstår den fulle betydningen av. De minste opplever noe på ett nivå, men etter hvert som man blir eldre kan nye sider av historien oppdages.
Fattigmannsteater
Når andre klasse ved Teaterhøgskolen tradisjonen tro setter opp sommerteater i et blått telt i Frognerparken, klarer de å romme både lekenheten og de forskjellige nivåene av historien.
De mange karakterer gjør «Trollmannen fra Oz» krevende å sette opp. Innenfor teltduken der «fattigmannsteatret» er en nødvendighet og publikum ikke kan la seg rive med av imponerende visuelle effekter og scenemaskineri, er scenografien ypperlig løst; Skuespillernes mange rollebytter oppleves ikke for heseblesende, i en låve full av lemmer som effektivt kan åpnes for entreer og sortier.
Klokt valg
Låven står sentralt også i filmatiseringen fra 1939 med Judy Garland i hovedrollen. En film som har blitt mer kjent enn boken den baserer seg på, mye takket være «Over the Rainbow», som ble tildelt Oscar for beste originalsang. Ifølge historien ville den mektige produsenten, MGM, først fjerne sangen, som de syntes var for langsom for en barnefilm og fordi det var nedverdigende for Garland å synge i en låve. En pussighet sett i etterpåklokskapens lys.
I en tid da det var forbudt å være skeiv, ble FOD (Friend of Dorothy) en hemmelig betegnelse mellom de som delte legning.
I Petter Winters regi av teaterstudentene, er den ikoniske sangen fjernet. Det fremstår ikke pussig, men som et klokt valg mye takket være en vellykket nydramatisering. Her er fokuset på studentenes skuespillerpotensiale snarere enn smektende vokalprestasjoner. Vi møter mer av et nynnende ensemble. Med imponerende tempo og timing og stor variasjon i karakteruttrykk og dialekter, har de oss i sin hule hånd.
Uhøytidelig atmosfære
Med en 50 år lang tradisjon å se tilbake på, er dette siste gang det store blå teaterteltet tas i bruk. Med et pensjonert telt som har blitt selve symbolet til 2.klassestudentene, blir det spennende å se hvordan sommerteatret vil føres videre etter dette.
At skuespillerne selv står for alt inkludert å ta imot billetter, selge popkorn og snakker med barna både før og etter forestilling, skaper en unik og uhøytidelig atmosfære, jeg håper vil videreføres. Ikke minst er det fint å høre stemmer som ikke er mikket opp. Det gjør at skuespillerne må trøkke mer på og gir en spesiell teaterfølelse, man sjelden får i et stadig mer teknologisk scenekunstfelt.
Aksept for alle
Om homofile og lesbiskes regnbueflagg som symbol, er inspirert av «Trollmannen fra Oz» er uvisst. Historien har uansett fått stor betydning for den skeive (sub)kulturen helt fra utgivelsen av. I en tid da det var forbudt å være skeiv, ble FOD (Friend of Dorothy) en hemmelig betegnelse mellom de som delte legning.
I Dorothys vennlige aksept for de som er annerledes ligger det mer kraft enn Lyman Frank Baum kanskje så for seg da han skrev fortellingen for 124 år siden. Ikke minst har mange kjente historiefortellere, latt seg inspirere. Fra filmregissør David Lynch som lar sin hovedperson forsøke å unnslippe marerittet ved å klikke med hælene i røde sko, til Star Wars universet der Luke Skywalker deler «skjebnen» med Dorothy. De er begge oppvokst på gård, og drømmer om noe langt mer spennende et sted der ute.
I løpet av 1 time går forestillingen i Frognerparken til kjernen av det hele – som handler om at vi egentlig har alt vi trenger. 4-åringen så vel som de voksne vil kunne kose seg med en fantasifull vei til den innsikten.
