Mer enn et talerør

Det er et tveegga sverd når debutanter lovprises som en «sensasjon» eller «brakdebut». Vi så det i høst med Oliver Lovrenskis Da vi var yngre, og har sett det før med forfattere som Maria Navarro Skaranger, som førstnevnte raskt blei sammenligna med. Foruten å være unge mennesker, representer disse, i likhet med danske Amina Elmi (f. 1994), ulike minoritets- og/eller klasseerfaringer som fort klistres over hele det litterære verket. Det kan – sett utenfra – tildekke tematiske nyanser så vel som forfatterens evne til å være mer enn et talerør.

Amina Elmis debut Barbar [Taushetens objekt] tok den danske litteraturverden med storm i fjor høst, og lanseres nå i norsk gjendiktning av Tina Åmodt. Åmodt har gjort en imponerende jobb på kort tid, og bevart en gjennomgående nærhet til Elmis røst.

Elmis erfaringer som somaliskfødt og skeiv, med et ransakende blikk på sin muslimske arv, henger tett sammen med verkets litterære kvaliteter. Med ironi, vrede og inderlighet kommer hun den snevre lesninga i forkjøpet, og slår i bordet med ei bok som demonstrerer poesiens spennvidde.