Anmeldelser

Tankevekkende uhygge

ANMELDELSE: Kristen-horrorens nest største varemerke er tilbake på kinoene. The First Omen sirkler inn en djevelsk konspirasjon i Den katolske kirke.

Samspillet mellom kristendom og skrekkfilm hadde sin storhetstid på 1970-tallet, i etterdønningene av Rosemary’s Baby (1969), der den gravide hovedpersonen mistenker en form for forbannelse i barnet hun bærer.

---

Omen

Skrekk

The First Omen

Regi: Arkasha Stevenson

Manus: Tim Smith, Askasha Stevenson og Keith Thomas

Med: Bill Nighy, Ralph Ineson, Nell Tiger Free

USA, 2024

1 time, 59 minutter, aldersgrense: 15 år

---

Djevelens sønn

Demonbesettelseshistorien Eksorsisten (1973) var et stykke velspilt, realistisk og godt filmatisk håndverk, en både tankevekkende og skrekkelig nyvinning som ga sjangeren høyere status og prestisje. At intrigen tok utgangspunkt i kristendom bidro til at William Friedkins film ble et skoledannende massefenomen, den fikk et betydelig nedslagsfelt. Den tok dessuten utgangspunkt i en praksis som fremdeles utøves og diskuteres: Utdrivelse av onde ånder.

– I vår tid er åndsutdrivelse omdiskutert i den vestlige verden, men praksisen er fortsatt utbredt, sa professor emeritus Tormod Engelsviken til Vårt land tidligere denne uken, i forbindelse med en rettssak i Buskerud.

Katolske ritualer ble også viet filmatisk oppmerksomhet i syttitallets to Gudfaren- filmer.

Men der Eksorsisten og Gudfaren-filmene hadde en viss forankring i virkeligheten, var Omen (1976) tettere på det fantastiske: Barnet til et diplomatpar dør under fødselen, og blir i hemmelighet erstattet med det som skal vise seg å være Antikrist – i denne sammenhengen forklart som Djevelens sønn.

Bygdetullinger, romvesener og andre monstre

Omens høytidelige stil gjorde den mer stivbent og fjollete enn Eksorsisten, og det kulturelle avtrykket er ikke like dypt – trass i en Oscar for beste filmmusikk og mangfoldige oppfølgere og nyinnspillinger.

Og i tiårene som fulgte, skulle kristne motiver i skrekkfilm fortrenges av ulike typer mannevonde monstre, muligens etter modell av Stevens Spielbergs Haisommer:

Vampyrer, zombier, psykopater, romvesener, villdyr, spøkelser, bygdetullinger og åndevesener tok over for de religiøse spekuleringene.

Varemerke

«Omen» er likefullt et verdifullt varemerke, og kinoaktuelle The First Omen utforsker seriens største gåte: Hvordan ble Antikrist avlet frem og presentert for ambassadørfamilien i 1976-originalen?

The First Omen tegner et bilde av en kristenhet korrumpert av maktgalskap

Svaret finnes i den italienske hovedstadens klosterordener. Amerikanske Margareth (Nell Tiger Free) har forlatt en vanskelig oppvekst i hjemlandet for å bli nonne, men omsorgen for klosterets problembarn setter henne på sporet av en konspirasjon: Deler av den katolske kirken ønsker å trygge sin makt ved å skape frykt i befolkningen. Vi kjenner utfallet allerede – The First Omen inviterer oss til å gjette på hvordan og av hvem det djevelske avkommet skal settes til verden.

Kvinnedrevet

Når kristendom nå gjør et skrekkfilm-comeback, skjer det i utsøkt syttitallsstil, der gråblasse skildringer av kirkegårder, klosterinteriører, kapellportrom og skriftebokser står i kontrast til diskoteker og friere livsutfoldelse. Kor og kirkeklokker på den ene siden, myk og tidsriktig easy listening på den andre.

Det raser demonstrasjoner og opprør utenfor kirkemurene, vi befinner oss i det italienerne blyårene – politisk polarisering etter studentopptøyene i 1968. Landet opplevde terrorisme fra høyre og venstre, store deler av ungdomsgenerasjonen kjempet for arbeiderrettigheter, likestilling og sekularisering.

Til bekymring for krefter i kirken – som i filmen planlegger sitt drastiske mottiltak.

Der Richard Donners 1976-Omen trygt kan karakteriseres som «gubbete», drives historien i The First Omen frem av kvinner. Et nonnekloster driver barnehjem for jenter, graviditet er en avgjørende handlingsmotor. En nokså detaljert skildret fødsel kan - som mye annet i filmen – karakteriseres som body horror. Temmelig friske takter til å være en film distribuert av Disney.

Djevelen finnes, men han må manes frem

Ondskapen i menneskene

Og mens originalen (som i Rosemary’s Baby, Eksorsisten og Gudfaren) hadde familieliv som et grunnleggende premiss, er menneskene i 2024-utgaven fullstendig overlatt det institusjonelle. The First Omen tegner et bilde av en kristenhet korrumpert av maktgalskap – et desperat behov for kontroll. Det er de opprørske og de ekskommuniserte kristne som kjemper det godes sak.

Men til hvilken nytte? Vi vet jo hvordan det går? Debuterende regissør Arkasha Stevenson limer seg tett på hendelsene i originalen, men makter likevel å skape noe større og mektigere enn pliktskyldig fôring av fansen. The First Omen maner til refleksjon på en måte som er sjelden for dagens skrekkfilmer, den er skapt med selvtillit og med stålkontroll på kunstneriske virkemidler – hele tiden i et gjennomtroverdig syttitalls-Italia.

Slik gjør denne lanseringen noe mer enn å bare minne publikum på at originalen finnes på Disneys strømmetjeneste: The First Omen revolusjonerer ikke skrekksjangeren, men er en både vidtfavnende og klaustrofobisk kinoopplevelse som lar oss grunne over menneskelig ondskap fremfor å skremme oss med monstre. Djevelen finnes, men han må manes frem.

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser