Anmeldelser

Er det riktig, moralsk og religiøst, å tro ut fra en kalkulert gevinst?

Ralph Henk Vaags makter å menneskeliggjøre Pascals kontroversielle veddemål om Guds eksistens.

Gud er, eller ikke. Fornuften kan ikke hjelpe deg, men likevel må du velge hva du skal tro; du har jo på sett og vis allerede tatt et valg. Hvis Gud finnes og du tror, vinner du frelsen. Hvis Gud ikke finnes, taper du ingenting, uansett om du tror eller ikke. Du har derfor ingen tid å miste – du må satse alt på troen!

Dette er kanskje filosofihistoriens mest kjente veddemål, formulert av den franske vitenskapsmannen og filosofen Blaise Pascal (1623-62). I dag utgir norske forlag sjelden detaljerte studier av enkeltfilosofer. Det finnes dessuten ikke mange norsker studier av Pascal – mest kjent er nok Per Lønnings arbeider, men det er faktisk et halvt århundre siden.

Det er altså i seg selv en begivenhet at Verbum Akademisk gir ut Valget: En studie av Pascals veddemål, skrevet av Ralph Henk Vaags, filosofiprofessor ved Universitetet i Agder.

Mellom reformasjon og opplysning

Pascal levde i Frankrike under brytningstiden mellom reformasjonen og opplysningen. Mens protestantismen forandret hele kristenheten, inspirerte den katolske motreformasjonen både barokk staffasje og nye åndelige bevegelser.

Samtidig ble ateismen et reelt alternativ for europeiske intellektuelle. Både hverdagslivet og kosmos var i endring; det aristoteliske verdensbildet, som lenge hadde spilt på lag med et kristent syn på skapelsen, ble erstattet av et mekanisk verdensbilde. Naturen ble et laboratorium for endeløse eksperimenter og utforskning, men var også tausere enn noen gang.

---

valget

Sakprosa

Ralph Henk Vaags

Valget: En studie av Pascals veddemål

211 sider, Verbum 2023

---

Pascal var tilhenger av jansenismen, en kontroversiell og utsatt retning i katolsk teologi med sentrum i klosteret Port-Royal. Bevegelsen vektla menneskets fordervelse og Guds suverene nåde. Denne mest «protestantiske» av alle katolske teologier, reflekterte en verden som i økende grad var fremmed for Gud, men som desto mer behøvde Guds nåde.

Men Pascal var først og fremst en matematiker og vitenskapsmann: han oppfant en regnemaskin, gjorde viktige oppdagelser om vakuum, og var en av grunnleggerne av moderne sannsynlighetsteori. Mot slutten av livet skrev han notater til et religionsfilosofisk storverk, men døde før han ble ferdig. Han etterlot seg bunker med fragmenter. For ettertiden kjennes disse notatene som Tanker (Pensées).

Tanker er fragmentarisk og fyndig. I form og innhold uttrykker verket en pregnant balansegang mellom rasjonalisme og det vi i dag kan kalle eksistensialisme. Blant disse fragmentene, finner vi veddemålet, som altså er tema for Vaags’ studie. Vaags forteller at Pascal først vekket hans egen filosofiske interesse, og at han her vender tilbake til en tenker som har vært av personlig betydning.

blaise pascal

Diskutert og kritisert

Pascals veddemål har blitt diskutert, kanskje oftest kritisert, siden det først ble skrevet. Men Vaags mener det likevel har noe for seg. Boken har slik sett et apologetisk, altså trosforsvarende, siktemål: den vil vise at veddemålet kan hjelpe ikke-troende til å komme til et sted hvor de er villige til å satse på troen.

Til tross for det apologetiske målet, tar ikke Vaags argumentet ut av sin sammenheng. Noe av bokens styrke er at han forsøker å vise at veddemålet først gir mening hvis man leser det i kontekst av historien og verket som helhet.

Ikke alle vil la seg overbevise, men Vaags makter både å klargjøre og menneskeliggjøre Pascals veddemål

—  Ragnar Misje Bergem

Derfor fremstår studien som et overflødighetsprosjekt, i ordets positive forstand. Det kan selvsagt kreve noe av den uinteresserte leser å følge en nøysom rekonstruksjon av hvilken plan Pascal egentlig hadde for verket, og hvilken rolle det skulle spille i verket som helhet.

Vaags innrømmer dessuten at han ikke yter Pascals stilistiske finesse rettferdighet. Men dette er tross alt en akademisk studie, og dessuten en studie med et humanistisk tilsnitt. Vaags viser at filosofien må forfølge tankene så langt det går, men også at tankene alltid handler om livet vi velger å leve.

Å praktisere troen

Veddemålet er et argument som skal lede til tro, men det forutsetter faktisk at det ikke finnes noen avgjørende bevis for Guds eksistens. Pascal mente at den som allerede kjenner troen i sitt hjerte, kan finne mange fornuftige grunner til å tro. Men veddemålet er skrevet til de som står utenfor troen, og for dem finnes det altså ikke et avgjørende gudsbevis.

I stedet viser Vaags hvordan veddemålet handler om hva vi velger å gjøre. Det er vår praktiske, ikke teoretiske fornuft, som settes i spill. Valget er dessuten et livsvalg; et eksistensielt valg vi alle allerede har tatt, men som vi stadig må ta på nytt.

Målet er for øvrig ikke å fremtvinge troen, men å overbevise om at er fornuftig å satse på den kristne troen, før man i det hele tatt tror. Hensikten er altså at den ikke-troende begynner å praktisere troen, for slik å åpne seg for at Gud kan gi sann tro.

Både frelse og fortapelse

I veddemålets pott ligger både frelse og fortapelse. At Pascal inviterer oss til et spill om så alvorlige tema, har møtt mye motbør gjennom historien. Er det riktig, moralsk og religiøst sett, å tro på grunn av et veddemål, en kalkulering av mulig gevinst? Veddemålet synes å invitere til en egoistisk tilnærming til troen.

Mange har også pekt på at vi i dag står overfor flere valg enn mellom ateisme og kristendom. Det finnes atskillige flere religioner og mange flere guder enn Pascals jansenistiske gud, så hvorfor akkurat dette valget?

Ved å se nærmere på det noen har avvist som en uanstendig lek med himmel og helvete, viser Vaags at det fortsatt finnes mye å lære

—  Ragnar Misje Bergem

Vaags svarer på de mest kjente innvendingene mot veddemålet. For eksempel viser han at Pascal nok mente det måtte skje en slags forhåndssortering: Ikke alle religioner eller livssyn er reelle kandidater i veddemålet – til det er de altfor tvilsomme, rasjonelt sett. Slike forsvar har noe for seg, men kostnaden er at argumentets gyldighet avgrenses: Det forutsetter en hel del om hvilke livssyn vi tar seriøst, ganske mye om menneskers naturlige evne til gudserkjennelse, og dessuten noe om den kristne Gud og hva Guds planer er.

Menneskeliggjør veddemålet

Ikke alle vil overbevises av Vaags forsvar, men han makter både å klargjøre og menneskeliggjøre Pascals veddemål. Ved å se nærmere på det som noen har avvist som en uanstendig lek med himmel og helvete, viser Vaags at det fortsatt finnes mye å lære.

Veddemålet er et kompakt uttrykk for det moderne livets ambivalente mystikk: vi er alle overlatt til å forhandle mellom rene tilfeldigheter og iskald beregning, og nettopp derfor lengter vi etter noe annet. Pascal ønsket å finne en vei ut. Han ville nemlig vise at det moderne, beregnende mennesket må åpne seg for en nåde som er hinsides alle kalkyler, men som heller ikke er tilfeldig.

Les mer om mer disse temaene:

Ragnar Misje Bergem

Ragnar Misje Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser