Goya tvinger deg til å se

Henrettelse, massakre, sult, tortur, voldtekt. De rundt 80 trykkene i Francisco de Goyas bildeserie Krigens grusomheter er nådeløst ærlige. Krig er et helvete.

Mens jeg vandrer mellom de mørke søylene på Munch-museet og prøver å følge bildenes nummerering, som for å holde fast på noe rasjonelt, tenker jeg på Susan Sontags Regarding the pain of others (Å betrakte andres lidelse).

Først fordi boken har et av disse motivene på forsiden – nr. 36, av en militær som blid og tilbakelent betrakter en hengt mann. Så på grunn av essayets tematikk.

For hva gjør det med oss å se bilder av andres lidelse? Hva innebærer det å bry seg om smerten til fremmede langt av sted?

Profeten Goya

Utstillingen Munch og Goya. Moderne profetier treffer en nerve, 200 år etter Goya og 80 år etter Munch. I rommene i museets tredje etasje får vi innblikk i hvordan de to kunstnerne behandlet tema som maktmisbruk, sosial ulikhet og hykleri, krig og til slutt mystikk, tro og interesse for det overskridende i menneskesinnet.

Spesielt i sistnevnte del oppleves møtet mellom de to mesterne som fruktbart. Goya (1746–1828) blir kalt en profet for den moderne kunsten, en som inspirerte søkende kunstnere i overgangen mellom det 19. og det 20. århundret. Samfunnet var nå i rask endring og kristne dogmer og sannheter om Guds eksistens ble utfordret. Okkultisme og fascinasjon for eldre mytologi og mystikk kan hives inn i miksen.

Det er ikke vanskelig å skjønne om Goya traff Munchs og hans samtidige hardt. Maleriet Flyvende hekser (1798) viser blodsugende skikkelser som er blitt dømt til døden og skal brennes på bålet. En måte å fly på (1816–23) forestiller menn som kaster seg ut i mørket i gåtefulle fuglekonstruksjoner.

Munchs Visjon fra 1892 bærer i seg mystikken og det symboltunge. Her er det det skjulte sjelelivet som manifesterer seg i en drømmeaktig scene i en innsjø.

I Det tomme kors (1899–1900) går Munch i mer direkte konfrontasjon med kristent bildespråk. Korset befinner seg i bakgrunnen, mens en munk vandrer mellom mennesker som synes å enten more seg eller å synke. Bildet skal ha blitt tolket som metafor for kunstnerens selvforsakelse.

«Uheldige mor!»

I andre deler av utstillingen kommer nasjonalskatten Munch, merkelig nok til ham å være, mer i skyggen av sin forgjenger. Flere av Munchs krigsbilder fra tiden rundt 1. verdenskrig berører i måten de skildrer menneskelige omkostninger på. Men de klarer ikke å engasjere like sterkt som Krigens grusomheter.

Noe av svaret tror jeg ligger i Goyas konfronterende tilnærming og omfanget av verket hans. Det finnes ikke mye til håp i tallrike små tablåene fra Napoleons invasjon av Nord-Spania i 1808. Motivene har korte, kommenterende titler som «Uheldige mor!» og «De liker det heller ikke». De nærmest tvinger deg til å komme tett innpå, til å plage deg selv med det du ser, slik Sontag er inne på i sitt essay.

Se! Hvordan vil du forholde deg til dette? er det som om Goya sier.

Goyas serie av lidelse og fornedrelse fikk ikke noe gjennomslag i samtiden. Da trykkene ble publisert første gang i 1863, samme år som Munch ble født, hadde Goya vært død i 35 år.

---

Utstilling

Munchmuseet

Munch og Goya. Moderne profetier

Kurator: Trine Otte Bak Nielsen

Fra 28. oktober 2023 til 11. februar 2024

---

Skarp satire

Goya og Munch rettet blikket både innover i sinnslivet og utover i verden. Hos Goya ga dette seg også utslag i skarp og fantasirik satire, noe som ikke minst er tydelig i utstillingens andre store grafiske serie: Kaprisene.

I Kaprisene (1797–1799) får overklassens grådighet sitt pass påskrevet, men Goya tyr også til ville, overnaturlige motivet av hekser og monstre i noe som kan tolkes i opposisjon til 1700-tallets opplysningsideal.

Munchs bilder oppleves litt som en ramme rundt Goyas eksplosive harselas

—  Sara J. Høgestøl

Sykdom, angst og død opptok i høyeste grad sjelegranskeren Munch, så også sosiale utfordringer som prostitusjon og fattigdom. Men igjen oppleves bildene hans litt som en ramme rundt Goyas eksplosive harselas. Noe skyldes trolig wow-faktoren til Kaprisene og Krigens grusomheter. Det er tross alt ikke hverdagskost at to av Goyas aller mest kjente verk befinner seg i Oslo.

Goya er stjerna

Møtet mellom Munch og Goya får frem spennende sammenhenger i de siste hundreårenes kunst, samtidig som det gir et litt annerledes blikk på Munch og hans orientering mot tro og mot samfunnets skyggesider.

Munchs kunst føles likevel tidvis påklistret. Kanskje har det med utvalget av bilder å gjøre, at flere av dem blir for anonyme. Det er Goya som har de sterkeste visjonene denne gangen.

Moderne profetier er uansett en skjerpede, fascinerende og også vakker utstilling. Kaprisene og Krigens grusomheter verdt dessuten hele turen alene.