I en tid hvor influensere og realitykjendiser er blitt forbilder for mange ungdommer, er det kanskje ikke så dumt å børste støvet av gamle misjonshelter.
Det er nettopp det Andreas Nordli, leder i misjonsbevegelsen Ungdom i oppdrag, gjør i sin siste bok, Offerlammets belønning. Han forteller om irske munker som satte seil og lot seg føre dit vindene drev dem, noe som også brakte evangeliet til forblåste vestlandsbygder i Norge lenge før kongene satte makt bak kristningskravet.
Nordli forteller om unge herrnhutere som reiste til Karibia for å forkynne evangeliet for slaver, om William Carey som var lappeskomaker og ble den moderne misjonsbevegelsens far, om Sofie og Anna som ble de første norske misjonærene som reiste til Kina – og mange flere.
Felles for alle var at de var svært unge da de fikk kallet til misjon. De reiste ut med tro på Gud og ungdommelig pågangsmot.
Nordli forteller disse historiene for å inspirere dagens unge. For Norge trenger flere misjonærer. For tretti år siden var det 2.000 misjonærer som var utsendt herfra til ulike deler av verden, i dag er antallet 500. Grunnene til at antallet er gått ned, er mange, ifølge boken. En av dem er at flere misjonsorganisasjoner satser mer på lokale medarbeidere.
Nordli påpeker at misjonsengasjementet fortsatt er betydelig. For eksempel har inntektene til misjon ikke sunket, selv om man indeksregulerer tallene.
Trenger vekkelse
Nordli mener det likevel er behov for flere utsendinger fra Norge, både i korttids- og langtidstjeneste. Han ønsker en ny misjonsbølge.
Hva mangler? «Jeg tror mangelen på vekkelse er den sentrale grunnen til at antall misjonærer fra Norge er synkende,» skriver forfatteren.
---
Sakprosa
Andreas Nordli
Offerlammets belønning. Bølger av misjonærer
204 sider, Proklamedia 2023
---
Han poengterer at det ikke var gode lønns- og pensjonsvilkår som fikk apostlene til bokstavelig talt å gå ut med evangeliet. Og det var ikke arbeidskontrakt og gratis hjemreise en gang i året som fikk de irske munkene til å heise seil for å bringe evangeliet til norske vikinger. Det er indre motivasjon, ikke ytre bekvemmeligheter, som skaper misjonærer.
Nordli mener ikke at gode arbeidsforhold er unødvendig for misjonen. Han hevder bare at dette ikke er hovedgrunnen til at stadig færre misjonærer reiser ut fra Norge.
Boka gir et godt bilde av den misjonsforståelsen som preger mange av dagens evangelikale bevegelser
— Per Eriksen
Han etterlyser «mer forkynnelse som sier at vi kan bli generasjonen som kan ta evangeliet til de gjenstående folkeslagene i verden». Guds kall til misjon må formidles gjennom forkynnelsen, og spesielt den forkynnelsen som rettes mot barn og unge, ifølge ham.
Som leder for Ungdom i oppdrag i Norge, er det ikke overraskende at dette er et viktig tema for Andreas Nordli. Boka hans gir et godt bilde av den misjonsforståelsen som preger mange av dagens evangelikale bevegelser, både i Norge og i verden for øvrig. Han gir også en grei gjennomgang av misjonshistorien, slik den ser ut i denne konteksten. Og han påpeker selv at dette er en bevisst avgrensning.
Tvilsomt om skyld og belønning
Jeg er usikker på om bokas tittel fungerer godt: «Offerlammets belønning». Umiddelbart gjorde den meg forvirret om hva boka handler om. Forsidebildet av et bundet lam på et offeralter, brakte tankene mer i retning av skyld og soning.
Bakgrunnen for tittelen er noe de første unge misjonærene som reiste til Karibia ropte da de la ut fra kaien i København: «Må lammet som ble slaktet motta belønningen for sin lidelse!» Tanken var at frelste hedninger skulle gi Jesus belønning for korset.
Jeg tenker at man må befinne seg ganske langt inne i kristenbobla for at dette utsagnet – og denne boktittelen – skal kunne oppfattes og forstås. Ettersom denne boka har unge mennesker i sin målgruppe, og kanskje ikke bare den innerste sirkelen av dedikerte etterfølgere, tror jeg tittelen heller er en hindring enn en invitasjon.
Dessuten opplever jeg selve tankegangen som problematisk. Det er som om vi ved våre handlinger skal skaffe Jesus belønning for sin frelseshandling.
Dårlig samvittighet er en særdeles problematisk motivasjonsfaktor for våre handlinger
— Per Eriksen
Nordli refererer også den kjente historien om hvordan grev von Zinzendorf, grunnleggeren av herrnhuter-bevegelsen på 1700-tallet, fikk sin kallsopplevelse da han betraktet et bilde av Jesu lidelse på korset og hørte en stemme som sa: «Dette har jeg gjort for deg. Hva har du gjort for meg?»
For meg har dette stått som et kroneksempel på hvordan man i forkynnelsen påfører tilhørerne dårlig samvittighet. Et spørsmål som gjør at man alltid blir stående tilbake som skyldig. Og dårlig samvittighet er en særdeles problematisk motivasjonsfaktor for våre handlinger, inkludert misjon.
Andreas Nordli har på mange måter skrevet en god bok om misjon og misjonsengasjement. Jeg tror absolutt ikke dagens unge vil ha vondt av å høre en del av de misjonærhistoriene som har engasjert gjennom tidene. Men manuskriptet – inkludert tittel og forside – kunne hatt godt av en runde utenfor den indre kjernen, for å få et utenfrablikk. Da tror jeg en god bok kunne blitt enda bedre.
