Trefelling på skrå bredder

Å ta en faktabok til scenen er ingen vanlig teatermanøver. Når regissør og avtroppende teatersjef Erik Ulfsby likevel gjør det, er det med vissheten om poesien som ligger mellom linjene til Lars Mytting.

Boken hans Hel ved ble en gedigen suksess da den kom i 2011 og lå lenge på topplista over ikke-fiksjon. Mytting traff en nerve i det norske folket med sin nerding rundt vedfyringstradisjonen og hvordan du best skal kviste, kløyve og stable.

Som teater setter Ulfsby det fysiske arbeidet i sentrum, nærmest som et scenisk eksperiment. På hovedscenen blir et 10 meter høyt tre hogd ned og kløyvd til ved, mens vi ser på(!). Her er ingen dialog, bare tidvis høres Lars Myttings fortellerstemme over høyttaleren, der utdrag fra boken supplerer kroppsarbeidet på scenen.

Sjelefred

Slik lykkes «Heil ved» med å levendegjøre noe av essensen ved Myttings bok; I nærheten til naturen og den taktile ve(r)den, ligger kimen til en form for sjelefred.

Uten forsøk på noen finurlig dramaturgi, oppbygning mot en konflikt eller rollekarakterer som sådan, gir Ulfsby rom for lav puls og rutinepreget arbeid på scenen. De fem skuespillerne blir til reelle skogsarbeidere. En type menn som ikke er så synlige i tiden vi lever i. Som ikke er verbale eller digitale, men heller sier det gjennom gjerninger. At tekstgrunnlaget for forestillingen er holdt til et minimum, er et klokt valg.

Til gjengjeld bryter arbeiderne tidvis ut i sang og blir til et band. Med musiker Stein Torleif Bjella på laget, løftes poesien som ligger i de hverdagslige gjøremålene frem. Bjella har komponert fire nye låter og et nydelig bluesriff, som blir til en seig, suggererende og svært stemningsfull klangbunn for forestillingen.

På grensen

Å gjøre teater ut av trefelling, er mer nærliggende enn man kanskje først tenker. Hvem har vel ikke vært nysgjerrig vitne til at et tre blir felt?

At det fort danner seg et publikum i skogen, sier noe om det eksistensielle sprengstoffet i Myttings tekst, som egner seg utmerket på scenen. Som han selv skriver: Hadde du nok, var du varm. Hadde du lite, frøs du og hadde du for lite så døde du.

Boken har overraskende nok solgt i til sammen 20 land, som teater kan jeg likevel ikke fri meg fra følelsen av at dette først og fremst appellerer til et nordisk publikum. Det er så sært at det er helt på grensen, samtidig føles det dypt grunnleggende. Som publikum bærer man med seg en visshet om at veden har gjort det mulig å bo her vi bor.

[ Som barn fant Ervin Kohn moren livløs i sengen ]

Ro for scrolle-skadde

Ifølge teaterprogrammet er det en intensjon å få flere menn fjernt fra Grünerløkka til teatret. Jeg er tvilende til at de lykkes med akkurat det.

Å bivåne trefelling og vedkløyving, stabling og båltenning fra plysjkledde seter, kan kalles dekadent. Jeg kaller det en deilig halvannen time i teateret, der våre rastløse scrolle-skadde hjerner kan falle til ro. Mer enn å være en forestilling for fåmælte vedgubber, fungerer «Heil ved» som en meditativ stund for den urbane tilskuer.

---

Teater

Heil ved

Basert på boka til Lars Mytting.

Musikk: Stein Torleif Bjella

Regi: Erik Ulfsby

Lysdesig: Torkel Skjærven

Scenografi: Erik Ulfsby og Torkel Skjærven

Lyddesign: Bjørnar Hopland

Dramaturg: Ingrid Weme Nilsen

Det Norske Teatret, Hovedscenen

---