Beretning om et varslet drap

I Danmark, Norge og Sverige utgjør partnerdrap omtrent en fjerdedel av alle drap. I de fleste tilfellene en det menn som dreper kvinner. I de nordiske landene, som har høy grad av likestilling, begås det flere partnerdrap og utøves mer vold mot kvinner enn i andre europeiske land – om vi sammenligner med befolkningsstørrelsen.

Fenomenet kalles det nordiske paradoks, og omtales i danske Line Vaaben og Asser Hedegård Thomsens En forudsigelig forbrydelse (2022).

I gjennomsnitt blir det begått ett partnerdrap i måneden i Danmark. Niels Frank referer til forskningen i Faen ta deg – en fortelling om et kvinnedrap. Utgivelsen, som er nominert til Nordisk råds litteraturpris, har satt overlagte drap og vold i nære relasjoner på dagsorden i Franks hjemland.

Frank skildrer drapet på søsteren Elin Frank Just, men også tiden før og etter. Boka er en rasende og kompromissløs fremstilling av forbrytelsen, fra ofrenes ståsted.

Far har drept mor

Gjerningsmannens synsvinkel er uinteressant for Niels Frank. Alt i boka dreier seg likevel om ham, fordi likvideringen etablerer en ny og rystende virkelighet for parets to voksne sønner og den nærmeste familien. Frank gjengir hvordan familien kaver med å fatte omfanget. Repeterende og bearbeidende tar de forbrytelsen innover seg. Langsomt stabler de en hverdag på beina.

---

Sakprosa

Niels Frank

Faen ta deg. En fortelling om et kvinnedrap

Oversatt av Agnete Øye

416 sider, Cappelen Damm 2023

---

Drapet blir begått en tredjedel inn i fortellingen. Frem til da følger forfatteren Elin fra da hun bestemmer seg for å forlate ektemannen. Boka gir innblikk i prosessen med å løsrive seg fra en truende og kontrollerende mann. Rettssaken og dommen på fjorten års fengsel setter sluttstrek.

Niels Franks anerkjente diktning og essayistikk har vært preget av refleksjoner over det språklige uttrykket og den dikteriske formen i seg selv. Han diskuterer og ironiserer også over diktningens vesen. En slik distansert posisjon finnes ikke i denne utgivelsen.

Prosaen preges av en flat måte å fortelle på, nesten som en form for antikunst

—  Astrid Fosvold

Her preges prosaen av en flat måte å fortelle på, nesten som en form for antikunst. Fri for patos forsøker Frank verken å forskjønne eller skape språklig finesse. Stilen er tørr og rapporterende, som en form for overlevelsesprosa. Forfatteren forteller at for ham har det bare handlet om å få ned kjensgjerningene. Han skrev i et «helvetesrom», og ville konsentrere seg om det litterære uttrykket senere. Underveis innser han at det ikke blir noen roman.

Sterk virkning

Selv om boka vil fremstå som ikke-litterær, røper språket dikteren når «de krøp sammen inne i hendelsene, søvnløse og skrekkslagne». Teksten er full av forvarsler og strukturert slik at den får en sterk virkning. Boka skaper mørke anelser i meg da etterforskningen etter hvert avslører i hvilket omfang drapet var planlagt.

For Frank fungerer skriften som et «beskyttelsesrom» som legger avstand til hendelsen. Traumet gjennomleves igjen og igjen i skriveprosessen. Etter at drapet er skjedd, sirkles det inn fra ulike perspektiv, som alle viser hvordan de etterlatte bærer med seg og gjenopplever hendelsen. I alle sprekker av tilværelsen dominerer drapet.

[ «Sumaya Jirde Ali skriver alarmerende om rasismens virkninger» ]

Det trenger seg inn i kjernefamiliens nervebaner og sliter dem ut innenfra. For forfatteren er det som om arvesynden aktiveres. Han og søsteren var de eneste gjenlevende i en utsatt familie rammet av rus og tidlig død.

Skildringen legger vekt på hvordan drapet på Elin er en varslet handling. Fra de aller første sidene innser jeg at hun er et offer for psykisk vold. Etter skilsmissen er eksmannen opptreden en latent trussel.

Boka kan bidra til større åpenhet rundt denne formen for «varslede» drap

—  Astrid Fosvold

Fremstillingen, som kun tar de etterlattes synsvinkel, er en ram kritikk av manglende forståelse for hvordan psykisk vold kan peke fremover: «ingen myndighetsinstans har vært i nærheten av å forebygge det drapet som tegnet seg mer og mer tydelig i horisonten. Og de har ikke vært i nærheten av å forebygge noe fordi de ikke har tatt psykisk vold på alvor,» skriver Frank.

Etterforskningen viser at politiet ikke tok affære da de først fikk melding om at alt gikk i gal retning drapsdagen. Forfatteren retter også kritikk mot rettsforvaltningen, som han hevder motsier seg selv og ikke klarer å ivareta ofrenes behov.

Boka er et partsinnlegg og et karakterdrap på gjerningsmannen. I kraft av forbrytelsens råhet og katastrofale konsekvens er det likevel vanskelig å kritisere den for det. Ingen leser dette uten å føle dyp medlidenhet. Ensporet, endimensjonalt, preget av affekt, men nakent og ærlig.

Politisk litteratur

I tråd med Franks gjenfortelling skildrer En forudsigelig forbrydelse, som jeg innledet med å sitere fra, hvordan psykisk vold i større grad enn fysisk vold kan forutsi partnerdrap. Åtte stadier kan lede frem mot drapshandlinger. Niels Frank kjenner igjen alle og referer til dem. Han plages av skyld for han overtalte søsteren til å gå, samtidig som han ikke skjønte hvor brutal eksmannen var.

[ «Tajiks klimabok mangler driv og retning»  ]

Franks fortelling er et vesentlig vitnesbyrd fordi den så detaljert beskriver hendelsesforløpet som fører til drapet. Boka kan bidra til større åpenhet rundt denne form for «varslede» drap. Faen ta deg gjør en personlig erfaring om til politisk litteratur av stor betydning.

Selv om Frank ikke vil lage kunst av søsterens død, trenger dikterkloa igjennom i denne høyst leseverdige utgivelsen. Agnete Øye har fint oversatt boka til norsk, slik at det danske språket anes i bakgrunnen.