Mørke i villaparadiset

I kultfilmen Get Out fra 2017, besøker afroamerikanske Chris sin hvite kjærestes velstående familie på den amerikanske landsbygda. Ved første øyekast fremstår svigerfamilien som et oppkomme av politisk korrekthet, med en far som stadig vekk påpeker at han «ville ha stemt på Obama en tredje gang».

Så kommer det for dagen at Chris’ svigerfamilie via hypnose putter eldre, hvite menneskers hjerner inn i unge, svarte kropper, for på denne måten å få evig liv. «Er Get Out en komedie eller en thriller?» ble regissør Jordan Peele spurt under et intervju om filmen. «Den er en dokumentar», svarte han.

Avkler dobbeltmoral

Jeg kom til å tenke på Peeles underfundige svar da jeg leste Silje Bekeng-Flemmens nye roman, Inn i vårt mørke hus. Som Get Out er Inn i vårt mørke hus en blanding av besteborgerlig middelklasserealisme og fullstendig usannsynlige, men desto mer virkningsfulle, thrillerelementer. Og akkurat som i Get Out bidrar det usannsynlige ved handlingen bare til å gjøre boken sannere. Bekeng-Flemmen makter å gjøre en skildring av norsk rasisme og dobbeltmoral spennende og skarp.

---

Roman

Silje Bekeng-Flemmen

Inn i vårt mørke hus

288 sider, Gyldendal 2023

---

Vi befinner oss i Åsgård, en blendahvit og besteborgerlig enklave i et område med høy innvandrertetthet. Her bor en familie på fire, Alice, Kim, Emil og Veslemøy i Kims barndomshjem. Det er kort geografisk avstand mellom villaene i Åsgård og blokkene rundt – der første, andre og tredjegenerasjons innvandrere bor. Men økonomisk, sosialt og kulturelt kunne avstanden omtrent ikke vært større.

Familieidyllen slår sprekker da lokalpolitikeren Imran, som Alice for øvrig har en affære med, trumfer gjennom en endring i skolegrensen slik at barna i Åsgård-villaene må begynne på en naboskole med høy minoritetsandel. Den politisk korrekte Alice er bokstavelig talt villig til å gå over lik for å hindre at Veslemøy havner på feil skole, men hun er ikke den eneste: Skolegrenseendringen setter i gang intet mindre enn en nynazistisk konspirasjon som etter hvert involverer både Alice, Kim og Emil.

[ «Olaug Nilssen viser at hun er blottet for berøringsangst» ]

Effektivt

Handlingen i Inn i vårt mørke hus er med andre ord ganske spekulativ. Romanen spiller riktignok ikke på det overnaturlige, slik Get Out gjør det. Men Kims skjulte fortid som nynazist eller Alices innblanding i spritsmugling er så outrerte at det omtrent går for det samme.

Det usannsynlige ved handlingen bidrar bare til å gjøre boken sannere

—  Ingeborg Misje Bergem

Effekten er i alle henseender lik: Bekeng-Flemmen hvisker ut skillet mellom villaboernes fordekte rasisme og nynazistenes. Villaboerne hevder å være antirasister, men er livredde for at barna deres skal måtte bytte skolekrets, eller at gjengkriminalitet skal ramme prisene på boligene deres.

[ Silje Bekeng-Flemmen: – Å få barn gir en mulighet til å fortape seg i noe ]

Eksempel til etterfølgelse

Å bry seg om boligpriser og skolekretser er ikke det samme som å være nynazist. Men både villaboerne og nynazistene tjener på at Åsgård er blendahvitt. Ved å inkorporere thrillerelementer i Inn i vårt mørke hus, forfølger Bekeng-Flemmen logikkene og spenningene i villaboernes virkelighetsforståelse til det ytterste. Slik blir brodden i skildringen av dobbeltmoralen mye sterkere enn den ville ha vært i en snusfornuftig, moralistisk roman om rasisme.

Internasjonalt har det blitt vanligere å kombinere alvorlige temaer som rasisme med underholdningsromanens virkemidler, som for eksempel i bestselgeren The Other Black Girl. Silje Bekeng-Flemmens bok er et eksempel på at hvor godt dette kan fungere også i en norsk kontekst.