Spektakulært om vår vakre, brutale og forgjengelige natur
FILM: Å fylle en film med opptak fra fjell og isbreer kunne fort blitt til glatt norgesreklame. Men når Margreth Olin har regien, får vi et meditativt dokument om forholdet mellom mennesker og storslått natur.
MÅLLØS: En sekvens som tok pusten fra vår anmelder, er da Jørgen Mykløen ser ut som han går på vannet i den nye dokumentarfilmen «Fedrelandet».
Foto: Lars Erlend Tubaas Øymo/ Fedrelande
Da filmen hennes ble lansert internasjonalt i vår, var det med den vakre engelske tittelen Songs of Earth (Jordens sanger). Den norske filmtittelen Fedrelandet kan virke mer pompøs, som om Olin tok mål av seg å gripe hele Norge i sin naturfilm.
Men overskriften er dobbeltbunnet og høyst meningsfylt: Fedrelandet betyr hennes far og forfedres landskap. Filmskaperen har reist hjem til sin barndoms bygd, Oldedalen i Stryn, hvor hun følger sin gamle far, Jørgen Mykløen.
Gjennom fire årstider vandrer han over berg og dal, langs vann og opp til Brenndalsbreen og Briksdalsbreen, to sidearmer av Jostedalsbreen. 84-åringen er imponerende sprek der han med gåstaver forserer ulendte stier og kommer opp til i høyder som gir et mektig utsyn. Mot slutten har han stegjern på fjellstøvlene for å kunne gå på selve breisen.
Bestill abonnement her
KJØP
