Korthugd og levende fra fronten i dagens Vest-Ukraina

Forlaget Oktober var både sent og tidlig ute med Isaak Babels Fortellinger fra Odessa i 2015. Tidlig, fordi vi fortsatt ikke forstod hvilken verdenshistorisk katastrofe krigen i Ukraina snart kom til å bli. Sent, fordi det alt da var over 90 år siden historiene faktisk ble skrevet.

Rytterarmeen er fortellingene Babel skrev enda litt tidligere. De er basert på notatbøkene fra hans tid som korrespondent i en konflikt man skal være unnskyldt hvis man aldri har hørt om: Den polsk-sovjetiske krig av 1919–21.

Armeen i bokas tittel var en militærgruppe under den russiske borgerkrigen. Den ble også kalt Budjonnys kavaleri, etter grunnleggeren Semjon Budjonnyj. Opprinnelig var den en kosakkisk geriljagruppe, men vokste og spilte en avgjørende rolle på bolsjevikenes side. Senere gikk det trått, og rytterarmeen ble slått tilbake av polakkene i slaget ved Warszawa i 1920. Konarmija, som den kalles på russisk, fikk likevel en særlig plass i sovjetiske myter.

Kaotisk tid

Rytterarmeen består av førti historier, noen av dem korte nok til å kalles skisser, skrevet over flere år. De første ble publisert rundt 1923. Selv om få nordmenn er kjent med konflikten som danner bokas bakteppe, etterlater den sterke inntrykk fra en kaotisk tid i europeisk historie.

I flere av historiene kjenner vi på forvirringen som råder etter verdenskrig og revolusjon, ikke minst blant Øst-Europas minoriteter. I «Gedali», undres to jødiske innbyggere i Zjitomir hvilken side som er best å ta, den revolusjonære eller den kontrarevolusjonære, den sovjetiske eller den polske, og spør hvor en troende skal gå for å få seg «litt av denne avlegse Gud i et glass te».

Sier man ja til revolusjon, må man da si nei til sabbaten? Jødisk identitet er en rød tråd i Babels verker

—  Ivar Dale

Sier man ja til revolusjon, må man da si nei til sabbaten? Jødisk identitet er en rød tråd i Isaak Emmanuelovitsj Babels verker.

Andre historier, som «Hos vår Batjko Makhno», er det vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til i dag. Ved første blikk er det snakk om en humoristisk tresiders fortelling om en gruppevoldtekt. Små tegn tilsier at Babel kan ha ment det som en kommentar til den hjerterå brutaliteten som hersket på denne tiden. Soldatene tok for seg. Løpegutten er en tosk som morer seg med å gå på hendene rundt offeret der hun står og vasker klær i en balje neste dag. Selv fortelleren kommer for å ta henne i nærmere øyesyn av ren nysgjerrighet.

Henrettet av Stalin-regimet

Stalins terror rammet på de mest utspekulerte måter. I 1939 ble Babel forelagt absurde anklager om han hadde spionert for Frankrike og Østerrike. Han benektet det, ble torturert, og tilsto. Like før domsavsigelsen sa han at han hadde blitt tvunget til å inkriminere seg selv og sine venner, men det var for sent.

---

Fortellinger

Isaak Babel

Rytterarmeen

Oversatt av Marit Bjerkeng

222 sider, Oktober 2023

---

Terroren rammet også de nærmeste. Babels kone Antonina skrev stadig brev til myndighetene for å spørre om sin manns helsetilstand. Hun fikk regelmessig svar om at hennes mann var frisk og sonet sin dom i Sibir. År etter år skrev hun. Først i 1954 fikk hun vite at Babel egentlig hadde blitt henrettet med nakkeskudd i januar 1940, bare noen måneder etter han ble arrestert. I femten år hadde hun skrevet til en død mann. Og i femten år hadde de løyet for henne.

Spredt på kartet

Etternavnet Babel leder tankene hen til Første Mosebok. Men i Rytterarmeen finnes ingen språklig forvirring, tvert imot. Isaak Babel er kjent nettopp for sine kompakte, presise formuleringer og evnen til å skape fargerike, levende verdener med færrest mulig ord.

Forfatter og litteraturviter George Saunders leser regelmessig et par sider Babel for å «stemme øret» når han trenger en påminnelse om hva godt språk virkelig er. Babels tilsynelatende enkle fortellinger er samtidig en form for poesi.

[ «Anarkistisk og tidvis rørende reise gjennom Øst-Ukraina» ]

Man trenger ikke være «særlig interessert» for å lese Babel, men kanskje noenlunde engasjert. Tekstene er løsrevne, og persongalleriet marsjerer hurtig forbi. Allerede i første historie er vi geografisk på vidvanke, i det fortelleren og hans følge krysser de brusende elva Zbrutsj. Hvor ligger den?

Har man først dratt ut kartet, kan man bare la det bli liggende fremme. For snart må man slå opp navn som Novograd-Volynsk, Zjitomir og Brody. Man er ikke nødt å vite at disse stedene ligger spredt utover det vestlige Ukraina, men det hjelper.

Ofte kan det legge et ekstra lag til leseropplevelsen å ta med boka dit forfatteren levde, eller hvor handlingen utspiller seg. Selv leste jeg Babels Fortellinger fra Odessa på en strand nettopp der, og Rytterarmeen første gang på en helgetur til Vest-Ukraina. Likevel ga det meg en sterkere opplevelse å lese Marit Bjerkengs oversettelse i hverdagslige Oslo.

Viktig utgivelse

Språket er rikt og virker ikke utpreget oversatt, men som god, norsk litteratur. Det er også grunnen til at Bjerkeng nylig vant Det skjønnlitterære oversetterfonds pris for sitt arbeid. Oktober har neppe utgitt en bestselger, men en bok som det kjennes viktig at finnes i ny norsk oversettelse akkurat nå, grundig gjort, komplett og med tiltalende innpakning.

Mens russerne isolerer seg, står vi kanskje foran en bølge av interesse for glemt litteratur fra den sovjetiske periferi

—  Ivar Dale

I et etterord til boka skriver Bjerkeng at det har vært en underlig opplevelse å sitte i Alta og oversette disse historiene om krig i Ukraina. Det siste året har russiske raketter har falt regelmessig på Babels hjemby Odesa. I sentrum av byen står et minnesmerke, det viser forfatteren krumbøyd over en notatblokk. Foran ham ligger et ødelagt kjerrehjul. Ifølge kunstneren symboliserer det både tidens gang og samtidig et vognhjul fra rytterarmeen.

[ «Mohamed M. Sarrs labyrint får det til å gå helt rundt for leseren» ]

Glemt litteratur

Krigen i Ukraina smerter alle som er glade i russiskspråklig litteratur. Men Putin eier ikke kulturen. I Kyiv ligger en gammel bygård hvor sovjetiske forfattere hadde forkjøpsrett. På alle fire husvegger henger det minnesmerker over tidligere beboere. Mange av navnene er jødiske. Knapt noen av dem er oversatt til norsk eller engelsk. Flere foreligger ikke engang på russisk, bare på ukrainsk. Er det uoppdagede perler blant dem?

[ «Viktig bidrag i nødvendig debatt om Norge og Ukraina» ]

Mens russerne isolerer seg, står vi kanskje foran en bølge av interesse for glemt litteratur fra den sovjetiske periferi.

Det siste Babel sa var ifølge rettspapirene «Bare la meg gjøre ferdig mitt arbeid.» Bønnen ble ikke hørt. Vi får aldri vite hvilke verker han fortsatt bar i seg, men etter Rytterarmeen å dømme, var det stort kunst det dreide seg om. Putin, derimot, står i samme tradisjon som Babels drapsmenn.

Vi skylder Isaak Babel å lese det han rakk å skrive.

Ivar Dale er senior fagrådgiver i Den norske Helsingforskomité og bokanmelder i Vårt Land.