Kjærlighetserklæring til litteratur som sprenger grenser

Labyrinter har fascinert mennesket siden vi startet å skape bilder i form av helleristninger. Det er en konstruksjon som, fantastisk nok, er skapt for at en skal å gå seg vill. Og hvor det å finne veien via omveiene er selve målet.

Ikke rart det har vært en yndet struktur som har holdt stand både som reelt byggverk og som metafor i litteratur, kunst og film – helt fra den greske myten om fruktbarhetsgudinnen Ariadnes labyrint i Knossos på Kreta, som huset i sin midte den monstrøse halvbroren Minotauros – og frem til vår moderne tid.

Ledetråder

I senegalesiske Mohamed Mbougar Sarrs roman Menneskenes mest fordekte minne er labyrinten både en litterær form, et bilde på livet og en kjærlighetserklæring til litteratur som sprenger grenser og går egne veier.

I midten av Sarrs litterære labyrint står den gåtefulle og genierklærte senegalesisk forfatteren T.C. Elimane. Han forsvinner sporløst i Frankrike i 1940 etter at han blir anklaget av den franske intelligentsiaen for plagiat i sin sagnomsuste romandebut Det umenneskeliges labyrint.

---

Roman

Mohamed Mbougar Sarr

Menneskenes mest fordekte minne

Oversatt av Thomas Lundbo

448 sider, Gyldendal 2023

---

Slik den greske helten Thesevs jakter på Minotauros innover i labyrinten, med Ariadnes røde tråd knyttet rundt håndleddet, blir den unge forfatterspiren Diéganes jakt verden rundt etter den myteomspunne forfatteren dirigert av Elimanes halvsøsters ledetråder – som tar form av samtaler, fortellinger inni fortellingen, beretninger, rykter, myter, artikler og brev.

Det er ingen tilfeldighet at halvsøsteren i romanen er Senegals viktigste forfatter som lever i eksil, forvist fra landet sitt fordi hun nekter å underkaste seg normen i den senegalesiske litteraturen ved å forskjønne sannheten.

Henger du med?

Biografisk fantasi

31 år gammel ble Mohamed Mbougar Sarr tildelt Goncourt-prisen 2021 for Menneskenes mest fordekte minne, og ble den første afrikaner sør for Sahara til å vinne den prestisjefylte prisen.

[ Mohamed Mbougar Sarr: – Å være seg historien bevisst, betyr ikke at du må skrive om det hele tiden ]

Men romanen er ikke bare en fantastisk fabel, den er faktisk også basert på historien og litteraturen til den maliske forfatteren Yambo Ouologuem (1940-2017). Også han knuste i sin tid det hvite glasstaket i den franske litterære eliten ved å være den første afrikaneren sør for Sahara til å vinne Renaudot-prisen i 1968 for sin sagnomsuste roman Devoir de violence. Han ble så anklaget for å plagiere en rekke kjente forfattere, og mistet anseelsen nærmest i samme øyeblikk som han fikk den.

Romanen til Ouologuem, som kom i norsk oversettelse i 1970 med tittelen Blodig arv, beskriver i krønikeform et oppdiktet vestafrikansk kongedømme fra 1200-tallet frem til midten av 1950 – slik romanen Det umenneskeliges labyrint gjør i Sarrs roman.

Kolonialisme og slavementalitet

Før jeg vet at Menneskenes mest fordekte minne er en biografisk fantasi, fremstår romanen i romanen, Det umenneskeliges labyrint, med en påståelig hypnotisk kraft som aldri virkelig vises for meg, og som jeg synes er vanskelig å tro på. Noe som er uhyre viktig siden hele reisverket til Menneskenes mest fordekte minne står og faller på om en tror på den mystiske forfatteren T.C. Elimanes enigmatiske tiltrekningskraft.

Men når jeg forstår at Sarrs roman bygger på den første svarte afrikanske forfatteren som brøt med den etablerte fortellingen om det afrikanske kontinentet som et harmonisk og idyllisk sted før kolonialismen, forstår jeg at sprengkraften i den virkelige romanen som det refereres til, er helt reell.

[ «Dangarembga viser hvordan misjon og kolonialisme henger sammen» ]

Det er bare jeg, en hvit, vestlig leser, som ikke har referansen inne, og som ikke vet at Ouologuems legendariske roman Blodig arv påpekte at kolonialismen ble gjort mulig blant annet fordi slavementaliteten allerede var dypt podet inn i befolkningen av høvdinger og konger som styrte diktatorisk i hundreår før kolonialismen.

Det sier seg selv at en slik egenrådig roman kan ha en rå tiltrekningskraft – noe Mbougar Sarrs roman virkelig har gitt meg lyst til å finne ut av om stemmer.

Intertekstuell hevn

Mohamed Mbougar Sarr skriver særdeles intenst – pretensiøst er et ord som har gått igjen hos flere kritikere. Og ja, romanen kan til tider oppleves som en brennende engasjert litteraturstudent som har forlest seg på metalitteraturens mestere, som Jorge Luis Borges, Witold Gombrowicz, Roberto Bolaño, Julio Cortázar og teoriene til Umberto Eco.

Sarr er uhyre bevisst hvordan han strør hele romanen sin med referanser, litterære nikk og faktiske fiksjoner

—  Hilde Slåtto

Men Sarr er uhyre bevisst hvordan han strør hele romanen sin med referanser, litterære nikk og faktiske fiksjoner. Med sin lesefest av en suksess, helt utsøkt oversatt av Thomas Lundbo, peker Sarr nese til de franske kritikerne som i sin tid mente det var helt usannsynlig at en afrikansk forfatter som Yambo Ouologuem kunne drive med noe så avansert som intertekstualitet, og som hektet den nedverdigende merkelappen plagiator på forfatterens rygg.

Det er en intertekstuell hevn som det står respekt av, og som virkelig er verdt å lese.