Imponerende om jakten på universets hemmeligheter

I intervjuer forteller den chilenske forfatteren Benjamin Labatut om mørket som omsluttet ham for ti år siden, et mørke man på et vis kan si var selvpåført, fordi det oppsto i etterkant av hans forsøk på å oppløse sin egen jeg-bevissthet.

I månedsvis drev han med intens meditasjon og faste, tok psykedeliske stoffer, skrev notater med venstrehånden og bedrev rituell magi. Eksperimentet lyktes, i den forstand at Benjamin Labatut havnet i et dypt personlig mørke og verken klarte å skrive eller lese noe som helst de neste fem årene.

Ut fra dette mørket ble Det blinde lyset til, en bok som ble kåret til årets beste av The New York Times da den utkom i 2021, og som nå er oversatt til et titalls språk.

Hva er sant og ikke?

I boken forsøker Labatut på noe av det samme som han gjorde i sitt personlige eksperiment, nemlig å løsne på leserens kategorier og forestillinger om sannhet og fiksjon, godt og ondt, personlig og kollektivt, årsak og virkning. Og det klarer han med tankevekkende bravur, etter min mening.

Som vi skal se, er boken også høyaktuell i diskusjonen om kunstig intelligens – for vet vi egentlig hva vi setter i gang når vi avdekker sannhetene om virkeligheten? Og hva er konsekvensene av å ta i bruk ny teknologi, når den risikerer å løpe ut av hendene våre og skape seg sitt eget liv?

---

Biografisk skjønnlitteratur

Benjamin Labatut

Det blinde lyset

Oversatt av Helene Hovden Hareide

230 sider, Samlaget 2023

---

Det blinde lyset åpner med et dypt fascinerende essay om nazisten Hermann Göring og hans avhengighet av det smertestillende stoffet dihydrokodein, og fortsetter med å fortelle om opprinnelsen til giftstoffet cyanid, som var det Göring tok da han valgte å avslutte livet sitt.

Cyanid og sennepsgass

Labatut viser oss sammenhengen mellom cyanid, som dreper et menneske på et øyeblikk, og den forferdelige sennepsgassen, som tok livet av soldater under første verdenskrig på det mest smertefulle vis. Han fører sammenhengen helt tilbake til oppdagelsen av fargestoffet preusserblått, som var yndlingsfargen til malere som van Gogh og Hokusaki.

På den måten får Labatut hele tiden frem hvordan lyset er blindt; oppdagelsene til store genier kan like gjerne føre til stor kunst som til menneskelig død og fordervelse. Som det heter i Pippi Langstrømpe: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill. Det kan man trygt si ikke har vært tilfelle i menneskets historie, og det viser Benjamin Labatut mesterlig frem.

Som det heter i Pippi Langstrømpe: Den som er veldig sterk, må også være veldig snill

—  Kristine Hovda

Men hva som er sant, og hva som er fiksjon, i de mange fortellingene som løper elegant gjennom sidene, er ikke godt å vite. Usikkerheten er tilsiktet, for på denne måten blir vi selv forskere og vitenskapsmenn- og kvinner, på stadig jakt etter sannhet, slik Labatut selv må ha vært det i det enorme grunnlagsarbeidet som ligger til grunn for denne boken, skal vi tro kildehenvisningene til slutt.

Den umulige virkeligheten

Han skriver dypt fascinerende om Einsteins relativitetsteori og den tyske astronomen Karl Schwarzschild. Da Schwarzschild var utstasjonert under første verdenskrig, klarte han å løse ligningene Einstein selv hadde trodd var uløselige, like før han døde av en mystisk sykdom.

Labatut fortsetter med å fortelle om det unge, tyske geniet Werner Heisenberg. I en tilstand av feberrus på en karrig og forlatt øy, klarte han å komme opp med en matematisk beskrivelse av kvantemekanikken, i bitter strid med den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger, som vi kanskje kjenner best fra tankeeksperimentet som har fått navnet Schrödingers katt.

[ «Opplysende og poetisk om hvor lite vi forstår av universet» ]

Schrödinger ville vise hvor umulig kvanteteoriene i virkeligheten er. Men, virkeligheten er både paradoksal og umulig. Og det må vi leve med, for selv om teoriene til matematikeren Heisenberg og fysikeren Schrödinger er gjensidig utelukkende; atomet som både partikkel og bølge, er de likevel begge korrekte.

Hva er mest sant? Fakta om verden, eller fortellingene vi skaper for å gi sammenheng til fakta? Det som kan bevises, eller det som gir mest grunnlag for videre arbeid? Det kan se ut til at både forskerne og Labatut ender opp med det siste, og det er også derfor vi går med på alle frihetene Labatut tar seg i historiefortellingen.

Fra matematiker til munk

Og det er kanskje ikke alle bokser som skal åpnes, skal vi tro den mystiske, franske matematikeren Alexander Grothendieck. Etter å ha revolusjonert matematikken hele to ganger i løpet av etterkrigstiden, valgte han å pensjonere seg i en alder av førti år, på toppen av sin karriere. Grothendieck snakket aldri mer om teoriene sine og levde isolert og fattig som en munk i skjul for verden.

[ «En tiltrengt reiseguide til kunstig intelligens» ]

Hva Grothendieck så, og valgte å tie om, får vi ikke vite. Om vi visste, ville vi sannsynligvis ikke være oppvakte nok til å forstå det, og det er likevel noe av det mest fascinerende med denne boken; å bli kjent med de mesterlige hjernene som i løpet av vårt århundre har dyttet på grensene for hva det går an å vite om verden, til stor personlig kostnad for dem selv.

Et monster

Hva er et menneske i stand til å løfte av Guds sceneteppe, og hva vil det gjøre med oss – om vi får det til? Kunnskap om atomet som ble utvunnet i løpet av 1920-tallet, la grunnlaget for å skape de kjernefysiske våpnene som fortsatt truer menneskehetens eksistens.

Hva er et menneske i stand til å løfte av Guds sceneteppe, og hva vil det gjøre med oss – om vi får det til?

—  Kristine Hovda

Fritz Haber, vitenskapsmannen som utviklet sennepsgassen som tok livet av hundretusener av soldater under første verdenskrig, oppdaget senere hvordan man kan utvinne nitrogen av luften. Han er dermed mannen vi kan takke for å ha lagt grunnlaget for moderne kunstgjødsel – den direkte årsaken til at folketallet på jorden har skutt eksponentiell fart det siste hundreåret.

Selv var Haber på slutten av livet bekymret for at han hadde skapt et monster; med tilgangen til kunstgjødsel ville plantene komme til å kvele alt annet liv på jorden. Bekymringen fikk han rett i – se bare på Østersjøen, som er i ferd med å gro igjen på grunn av all næringen som renner ut fra jordbruket i området.

Den som trenger seg inn i universets hemmeligheter og stjeler en skatt, kommer ikke ustraffet fra det. Det klarer denne boken å vise frem på imponerende vis.