«Matlary bedriver god voksenopplæring»

Kun én gang i hele mitt voksne liv har jeg slått en person. Dratt hardt til, med vitner til stede, og det under en fredsmarsj!

Mannen jeg slo var KGB-agent. Han og jeg deltok i en syklende demonstrasjon for fred, i 1983, fra Moskva til Washington, Bike for Peace. Som en av lederne orket jeg ikke mer av intrigene og spillet vi opplevde, og sliten og frustrert slo jeg bokstavelig talt til. Det hele skjedde i en badstue underveis, i Åbo, Finland.

Jeg kom på denne historien nå, mange år etter, når jeg med stigende interesse blar side opp og side ned i Janne Haaland Matlarys siste bok, Verden blir ikke den samme. Vår nye sikkerhetspolitiske hverdag. Her gir professoren i statsvitenskap oss sin tolkning av krigen i Ukraina, og det hun ser som en ny verden i emning.

Dette er en virkelighet der maktens språk hersker og der vi alle plikter å stå opp for demokratiet, menneskerettighetene og folkeretten, skriver Matlary. Og det krever at vi «slår», det vil si møter makt med motmakt, våpen med våpen og raketter med raketter. Samtidig må vi hele tiden søke etter levelige ordninger, også med et Russland med eller uten Putin.

Spennende og oversiktlig

Som ungdom var jeg langt mer kritisk til USA enn til Sovjetunionen, i alle fall helt frem til jeg var med i Bike for Peace. Da fikk jeg se noe av virkeligheten bak propagandaen i øst. Siden ble det perestrojka og et nytt Russland i stedet for det gamle fallerte kommuniststyret. Men i og med Vladimir Putins raske karriere fra 2007, og hans maktambisjoner, har landet gått seg vill i en autoritær og gammeldags imperialistisk tankegang.

Det hele har toppet seg i angrepskrigen mot Ukraina.

Gjennom fem velskrevne kapitler og 220 sider får vi en god innføring i nær europeisk historie, en del teoretiske tanker rundt krigsstrategi og historien til institusjoner som Folkeforbundet, FN og Nato. Vi blir også med ned på bakken i Ukraina. Alt hva du har lest i aviser og sett på dagsrevyen det siste året, oppsummeres på en oversiktlig måte, og jeg skjønner mer av krigshverdagen, våpentyper og taktiske og strategiske vurderinger som gjøres på begge sider.

Her finnes dessuten gode diskusjoner om hvordan en best skal sikre Ukraina en god fremtid, basert på at landet ikke gir fra seg for store deler av territoriet sitt.

---

Sakprosa

Janne Haaland Matlary

Verden blir ikke den samme. Vår nye sikkerhetspolitiske hverdag

Kagge 2023

---

Vesten, og Norges støtte til Ukraina, gjennomgås i detalj, og dette er spennende lesning. Vi blir med inn i de ulike leirene; nølende tyskere, aktivistiske polakker, et bevisst og balansert USA, og særingen Frankrike, som gjerne skal ha en ekstra nasjonal frihetsgrad, uavhengig av Nato. Vi får også god innsikt i FN og FN-traktaten, med styrker og svakheter. Kinas internasjonale rolle er med, om enn noe mer overfladisk, men det er forståelig ettersom dette handler mest om Europa og Nato.

[ «Putin-biografi med bekmørke undertoner» ]

Befriende lesning

Særlig interessant finner jeg kapittelet som forklarer hvordan Nato fungerer. Jeg trodde jeg var godt informert, men nei, her er det mye nytt jeg ikke visste. Og det er veldig greit å vite; denne alliansen er tross alt sikkerhetsgarantisten også for Norge. Matlary forklarer på en enkel og ujålete måte dette for oss.

Matlary behersker dette stoffet godt og skriver på en pedagogisk måte, uten å overselge argumentene sine

—  Andrew P. Kroglund

Hun har fordelen av at hun har vært i det sikkerhetspolitiske miljøet gjennom flere år og i ulike posisjoner, også som statssekretær i Utenriksdepartementet. Hun har et godt internasjonalt kontaktnett og bruker også kilder med ulikt ståsted. I tillegg har hun sittet i en tanks, som hun skriver, hun har sønner som har operert både i Nord-Norge og i Afghanistan, og hun kjenner Europa godt.

Bakgrunnen gir henne en egenartet, litt tøff tone, men fordi hun har reist og opplevd, blir dette mye mer enn bare teoretiske tanker. For min egen del var dette befriende, ettersom Matlary, for meg, ofte har fremstått som en «hauk», og en altfor ukritisk tilhenger av et konservativt Vesten.

Nødvendig debatt

Men Matlary behersker dette stoffet godt og skriver på en pedagogisk måte, uten å overselge argumentene sine. Og historien er dessverre på Matlarys side. De fleste resonnementene i boka, deler jeg. Og Matlary svelger heller ikke alt Nato, USA eller Vesten har stelt i stand, som i Libya eller i Irak. Hun er klar på Ukrainas korrupsjonsproblemer.

Jeg synes jeg lærer noe, og jeg skjønner at politikk også handler om å ta innover seg kunnskap. Derfor er denne boka et viktig bidrag inn i en nødvendig debatt, som både omhandler Norges bidrag til Ukraina, og vårt forhold til Nato og til EU.

Haaland er tilhenger av begge. Flere norske partier tar nå til orde for et norsk EU-medlemskap. Ut ifra et utvidet sikkerhetspolitisk perspektiv, har dette mye for seg. Men aller viktigst for Europas sikkerhet, skriver Matlary, er Nato. Men Norge må gjerne arbeide enda nærmere med våre nordiske naboer og Storbritannia. Det vil bli en realitet, ettersom Finland nå blir medlem, og sannsynligvis Sverige også.

Norges ansvar

Hva med å endre norsk basepolitikk som følge av krigen i Ukraina, spør Matlary. Dette har jeg lenge vært en motstander av. Men hva om vi kunne lagre materiell i Finnmark heller enn i Indre Troms? Men i så fall, skriver Matlary, må Hæren bli større, og den må få luftvern – som nesten ikke finnes i det hele tatt i Norge i dag. Da øker vi spenningen i nord, og ønsker vi det, spør hun. Interessante tanker.

Og hvorfor vil ikke Norge ta på seg et større ansvar for eget forsvar ved å øke bevilgningene til 2 prosent av BNP? De fleste kjenner til alliansens artikkel 5, som sier at et angrep på ett medlem er et angrep på alle. Men det eksisterer også en artikkel 3, som sier at medlemmene må oppfylle visse nasjonale mål, for på denne måten å bidra inn i alliansen med evne til eget forsvar.

[ «På overflaten av Putins hellige krig» ]

Nå øker det politiske presset på regjeringen for å «bla opp» og ta ansvar. Vi har tross alt tjent på krigen gjennom økte priser og etterspørsel etter norsk gass. Og vår strategiske beliggenhet her oppe i nord er unik.

God voksenopplæring

Ifølge Matlary er det mest sannsynlige scenarioet at Russland har kapasitet til å trekke krigen ut i tid, men uten å få til avgjørende slag ved fronten, mens terrorbombingen fortsetter. Vi kan også se for oss at Kina vil være en våpenreserve, dersom Russland trenger det, skriver Matlary. Kina har ikke råd til at Russland taper ansikt helt.

Om ikke Ukraina nå i løpet av mai eller juni får til en storoffensiv som gir resultater, vil heller ikke Vesten klare å levere så mye ammunisjon som Ukraina trenger. Det er for dårlig produksjonskapasitet i fredstid. Man har ikke lagre å ta fra på sikt. Og USA blir snart opptatt i en avgjørende valgkamp der mye kan skje. Ingen i Europa kan holde våpenstøtte-alliansen i gang på egen hånd uten USA. Det haster for Ukraina, er konklusjonen.

[ Tror Ukrainas president ble innsatt av Satan-tilbedere ]

Kun en gang har jeg slått en annen person. Det gjorde godt. Og det førte til bedre forhold blant alle oss som deltok, inkludert russerne. Noen ganger er en voldelig reaksjon nødvendig. Det har jeg lært på et personlig plan; og nå føler jeg at jeg har lært mer om det politisk-militære planet også. Dette er en banal sammenlikning. Men noen ganger er verden såpass enkel.

Matlary har bedrevet god voksenopplæring for min del. Vi skal ikke så inderlig vel tåle urett begått mot andre. Ukraina er en krig som ikke kan tapes; for da går det verden ille.