Dette er Olav Solvangs favorittlåter i 2023

Paul Simon: Seven Psalms

Utgiver: Legacy

Ideen til Paul Simons album Seven Psalms, kom til ham i en drøm. Det fortsatte med nattlige skriveøkter inspirert av Salmenes bok i Bibelen.

Til sammen ble det et sju salmer og 33 minutter langt akustisk album. En reise i Paul Simons åndelige liv, som opphavsmannen insisterer på må spilles i ett. (Albumet er også lagt ut som én sang på Spotify).

Et tidlig og gjentagende refreng er: «The Lord is my engineer. The Lord is the earth I ride on. The Lord is the face in the atmosphere. The path I slip and slide on.»

Siste setning henviser utvilsomt til Simons store hit fra 1977, «Slip Slidin’ Away», som Billboard mente var «sensitiv» på grunn av tekstens beskrivelser av Simons personlige problemer.

I «Your Forgiveness» på den nye salmeplata, synger han: «Yesterday’s boy is gone. Driving through darkness, searching for Your forgiveness.»

Hele veien er det med et stille og langsomt musikalsk følge, hvor Paul Simons karakteristiske stemme er det dominerende instrumentet. Ikke et sekund fristes han til å trykke gasspedalen bare litt lenger ned. (For øvrig bare ett av flere likhetspunkter med Nick Caves Seven Psalms, som kom for et år siden.)

Kanskje startet denne reisen for Paul Simons del (i tospann med Art Garfunkel) med «Bridge Over Troubled Water» i 1970, basert på 1. Korinterne 3,11. Eller på «Mrs. Robinson» i 1968, hvor teksten minner om at «Jesus loves you more than you will know.»

På solo-albumene hans er «Jonah», «God Bless the Absentee», «Street Angel» (It’s God goes fishing), «Proof of Love», «Jesus Is the Answer» (Live Rhymin’), «In the Garden of Edie», «Wartime Prayers» og «The Teacher». Albumet So Beautifull or So What (2012) var i sin helhet preget av et kristent budskap

Denne gangen er Paul Simon mer personlig og blottlagt:

«Når du er villig til å følge en drøm, da er du også villig til å legge ned forsvaret ditt», sa mannen med 16 Grammy Awards i en video om albumet på sin egen Facebook-side.

I årets aprilnummer av magasinet Rolling Stone, uttalte han om det nye albumet: «This whole piece is really an argument I’m having with myself about belief or not.»

Oskar Nordbø: The Dog-Headed Saint

Utgiver: Toothfairy

Oskar Nordbø har funnet en stille havn i Guds omsorg, men har likevel ikke slått seg til ro.

The Dog-Headed Saint oppleves som en naturlig oppfølger til debutalbumet The Flood fra 2020, hvor Nordbø i etterkant av et forhold som gikk i stykker, omsider fant tilbake til seg selv og troen på Gud. Fremdeles er det spenningen og innlevelsen i låtskriverens egen virkelighet som på glimrende vis driver albumet framover fra sang til sang, fra hjerte til hjerte.

Det åndelige og det menneskelige, med begge delers opp- og nedturer, går hånd i hånd. Det er uansett hjelp å få:

I «Come To Me» beskrives Gud som «a father who’s not letting go of a daughter who’s missing, he will fight ´til she’s home».

[ Musikkanmelder Olav Solvang har lyttet seg gjennom Jesus Revolutions album fra 2001-2022 ]

Tittellåten om St. Kristoffer med hundehodet, som ble forvandlet fra monster til menneske (og evangelist) ved å bære et barn, som viste seg å være Kristus, over en elv, er betegnende for hele albumet.

Fremdeles lever Oskar Nordbø i et tverrkirkelig og klosterlignende fellesskap i pinsevennregi Oslo. Det kan ha gitt næring til albumets både ortodokse og sakrale, men også personlige, preg. Kanskje også til den kledelige akustiske og gitarpregede stilen.

Kristine Hovda: X

Utgiver: Good Enough Records

Dette albumet er inn til beinet hudløst personlig og ærlig.

I «What Do You Fear» legger Kristine Hovda et kjærlighetsforhold på vektskålen: Hvor mye vil det kunne tåle? Vil frykten bli sterkere enn kjærligheten? I «Breathe» ønsker hun bare å puste inn kjærlighet. For deretter, i låten «In the Air», reise bort alene.

Hele albumet oppleves som en reise til og fra det som binder en – på godt og vondt – til kjærligheten: «Darling I’ve been so afraid to let myself go, to not be in control.» («Who Said»).

Men det går an å være sterk alene, og likevel ikke være alene: «I’m my own, I am my only one. I’m not alone. I’m my home.» («I’m My Own»)

Mens debutalbumet Y Believe fra 2019, bar preg av Hovdas bakgrunn i – og oppgjør med – et kristent miljø, virker det som hun her i enda større grad har funnet sin egen vei.

[ Kristine Hovda forteller om utenforskap som radikal kristen ]

Men Hovda har også funnet et enda tydeligere musikalsk uttrykk; med et i stor grad halvakustisk, drømmende og dvelende lydbilde. Og en stemme som – med mye luft i seg ­– smyger seg av gårde i de tekstlige irrgangene.

Den mer rocka «In the Air», viser en annen side, som også blir forfriskende.

Terry Scott Taylor: This Beautiful Mystery

Utgiver: Stunt Records

Gjennom et langt artistliv fra 1976 og fram til i dag, har Terry Scott Taylor vært kristenrockens urokråke, kunstneriske pådriver og dårlige samvittighet.

Han har gått fra country til pop, progressiv rock, og tilbake igjen, avhengig av humør – ­ men også artistkonsept: Foruten bandene Daniel Amos, Lost Dogs og The Swirrling Eddies, har han gitt ut flere solo-album.

Nå er mannen, som ble oppdaget av Larry Norman, ute med The Beautiful Mystery; en reise på én time og 40 minutter gjennom det kristne evangeliets mysterier – basert på Taylors egen over 50 år lange musikalske trosreise.

[ Bono og U2 trodde de måtte velge mellom Jesus og musikken ]

På sedvanlig utradisjonelt vis, evner han nok en gang å gjøre disse mysteriene mindre mystiske, og mer innlysende, uten å virke banal. Viktige inspirasjonskilder har alltid vært de engelske poetene William Blake og T.S. Elliot.

En typisk Terry Scott Taylor tekstlinje er (som her i «Under the Mercy»): «The river is flowing. Towards places unknown. I’ll either survive this. Or I’ll sink like a stone.»

Derri Daugherty (fra The Choir) har, sammen med flere andre musikervenner, bidratt til å samle Taylors flerfargede musikalske tråder til et helhetlig og spennende produkt.

Tore Thomassen: Livet er en lang setning

Utgiver: Grammofon

Tore Thomassen har holdt på siden tidlig på 1980-tallet; først med rockebandet Samson Kraftlag, deretter som trubadur på egen hånd, med selvskrevne sanger om kristentroen og livet, som to sider av samme sak.

Budskapet er å være bevisst på politisk og menneskelig urett, og en nestekjærlig kristentro han mener bør gå fra hjertet og ut i armer og bein.

På det nye albumet synger Thomassen blant annet om å slippe barndommen fri, sette biter sammen igjen (som han mener livet i stor grad handler om) og åndelig fattigdom i kirken («hører knapt et gudsord»).

[ Dette er Norges ti beste kristenband ]

Den siste låten er i boogie woogie-takt. Resten i kledelig viserock, americana og pop-format, spilt av dyktige musikere som Bernt Rune Stray Bjørn Holm, Hildegunn Garnes Reigstad, Thomas Gallatin, Torjus Vierli og Johnny Augland