Anmeldelser

Viser hvordan misjon og kolonialisme henger sammen

Misjon og kolonialisme er uløselig forbundet i Tsitsi Dangarembgas strålende bøker om å være svart kvinne i Zimbabwe.

«Hvis vi hadde vært fisker, ville hvitheten vært havet vi svømmer i, og nåde den fisken som antydet at vannet var forgiftet», skriver Tsitsi Dangarembga i Svart og kvinne.

Nå gis essayet ut på norsk, sammen med romanen Nervøse tilstander fra 1988, som er den første boken som ble publisert på engelsk av en svart kvinne fra Zimbabwe. Og for en bok det er!

Dobbelt utsatt

Å befinne seg i en dobbelt utsatt posisjon, som svart og som kvinne, har formet hele Dangarembgas liv. Slik er det også for hovedpersonen i Nervøse tilstander, Tambudzai, som vokser opp på 60-tallet i en relativt fattig familie i Rhodesia, dagens Zimbabwe. Der hjelper hun til i huset og arbeider på åkeren. Onkelen hennes er imidlertid rektor på en misjonsskole, og har dermed mer kontakt med den vestlige kolonimakten.

---

Tsitsi Dangarembga
Tsitsi Dangarembga

Roman og essay

Tsitsi Dangarembga

Nervøse tilstander. Oversatt av Merete Alfsen, 279 sider

Svart og kvinne Oversatt av Gøril Eldøen, 127 sider

Press 2023

---

Tambudzais tilværelse endrer seg brått da broren hennes dør, og det blir hun som må flytte for å gå på onkelens skole. Utdannelsen og onkelens velstand introduserer Tambudzai for vestlige tenkemåter, samtidig som rasisme og kvinnehat fortsetter å begrense mulighetene hennes.

Spenningen mellom Vesten og Rhodesia er særlig vanskelig for Tambudzais kusine Nyasha, som vokste opp i England, og nekter å akseptere begrensningene det zimbabwiske samfunnet legger for unge kvinner.

Kolonialisme og misjon

Karakteren Nyasha er den som har mest til felles med Dangarembgas egen biografi, slik hun presenterer den i Svart og kvinne. Dangarembgas foreldre underviste også på en misjonsskole, og fra hun var to til hun var seks bodde hun i England, der hun glemte morsmålet shona. Slik vokste hun opp som dobbelt fremmedgjort. I Vesten hørte hun aldri hjemme fordi hun var svart, i Zimbabwe ble hun ansett som for vestlig og løssluppen.

I Nervøse tilstander er misjonsvirksomhet uløselig forbundet med imperialisme. Dangarembga beskriver det slik i Svart og kvinne:

«Blandingen av kolonialisme og religion som lå til grunn for misjonskulturen i Sør-Rhodesia, ble avgjørende for livsløpet til mine foreldre og mange andre afrikanere som kom i befatning med misjonslivet gjennom sitt ønske om utdanning. Hele dette systemet var, intendert eller ikke, grunnleggende ondartet. […] Måten de skulle bli nyttige for imperiet på, var gjennom å utdanne andre svarte kropper i imperiets virkemåte, og dermed levere en ny generasjon kropper som ville bli nyttige for imperiet.»

Kritikken av misjon og kolonialisme gjennomsyrer Nervøse tilstander, men gjennom en tenårings forvirrede blikk. Dette gjør boken til en svært god oppvekstroman i sin egen rett, ikke bare en viktig historisk beretning.

Utfyller hverandre

Moralsk ambivalens og komplekse karakterer er kjennetegn på god litteratur. Ikke dermed sagt at en god roman må vise at også koloniherren eller apartheidoffiseren hadde en vanskelig barndom. Når man skriver om strukturelle, gjennomgående urettferdige fenomener som rasisme eller imperialisme, kan det være fullstendig på sin plass å si hva som er rett og hva som er galt.

Når romanen likevel har noe å bidra med der essayet ikke strekker til, er det fordi den forteller om livene til de feilbarlige menneskene som lever livene sine i skyggen av disse strukturene.

Romanuniverset er slik virkeligheten er, uklar, forvirrende og paradoksal

—  Ingeborg Misje Bergem

Nervøse tilstander og Svart og kvinne er et godt eksempel på hvordan romansjangeren og det politiske manifestet har forskjellige bruksområder, men beriker hverandre. I romanen sympatiserer vi med kvinnene som tar dårlige valg i umulige situasjoner, som når Tambudzais tante føyer seg etter sin manns vilje og ikke bruker utdannelsen sin. Romanuniverset er slik virkeligheten er, uklar, forvirrende og paradoksal, og selv om Tambudzai aner urettferdigheten som omgir henne, klarer hun ikke å sette ord på hva det er som er galt.

Voldelige strukturer

I Svart og kvinne, derimot, er Dangarembga kompromissløs, og viser til det fulle frem grusomheten i verdenen romanfigurene hennes kjenner på kroppen. Imperialismen er roten til kvinners vanskelige situasjoner i dagens Zimbabwe, mener hun, fordi menn prosesserer rasismen de blir utsatt for ved å utøve vold mot kvinner.

Innsiktsfullt beskriver Dangarembga hvordan kvinners levevilkår ble forverret etter at de britiske koloniherrene introduserte kapitalisme i Zimbabwe. Mens det tradisjonelle patriarkalske systemet tok utgangspunkt i slektskap og tilgang til ressurser for alle, bygget kapitalismen på ideen om eierskap, knapphet og konkurranse. Det var først ved de kapitalistiske koloniherrenes inntog at kvinner ble fullstendig ribbet for makt og innflytelse.

Det imponerende med Nervøse tilstander er at romanen rommer de komplekse analysene som presenteres i Svart og kvinne, uten at dette gjør oppvekstskildringen skjematisk eller livsfjern. Tenk så bra at begge disse bøkene nå foreligger på norsk!

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser