En strålende idé kommer ikke i mål

Etter jeg hadde lest Aasne Linnestås nye bok Sommer i mørket, leste jeg den én gang til. Det er et overkommelig prosjekt, romanen er kort og utgjør et vennlig univers.

Jeg leste for andre gang fordi jeg hadde en følelse av å ha gått glipp av noe vesentlig. Etter andre gangs lesning, hadde jeg ikke lenger den følelsen. Nå tenker jeg heller at den vesentlige, forløsende nøkkelen ikke finnes i teksten.

Linnestås idé er ambisiøs og god: Karl har kommet over en bunke skjønnlitterære tekster som den avdøde kona Karen har etterlatt seg. Han tar seg fri noen dager fra lærerjobben for å lese tekstene nøye og med nok armslag rundt seg.