«If you’ve created a conscious machine, it’s not the history of man. That’s the history of gods.»
– Domhnall Gleeson i filmen Ex Machina (2014)
Kunstig intelligens representerer ulike ting for forskjellige personer. For enkelte er det kilde til bekymring. Knapt en dag passerer uten at en ny ekspert advarer mot utviklingen. For andre er det vår ypperste mulighet til å leve ut Nietzsches spådom om å bli guder, hvor vi kan skape en verden i vårt eget bilde.
Aldri før har menneskeheten utviklet verktøy som så vellykket simulerer særegne menneskelige evner, som vår kreativitet og rasjonalitet. Allerede vinner de kunstpriser og setter sammen tekster nær umulig å skjelne fra pennen til en dyktig journalist.
Inntoget i hverdagene våre
Vi er mange som gleder oss over å få lettet tidspresset i hverdagen. Robotstøvsugeren vår, som vi har døpt Aristoteles, etter den antikke filosofen, tok senest i går bilder hvor den korrekt gjenkjente mine kirgisiske tøfler, og navigerte seg hårfint rundt dem. Aristoteles er allerede kjent for å rydde i andres rot, og maskinlæring kan ta det til et nytt nivå. Samme teknologi er til stor hjelp i arbeidshverdagen, og leverer alt fra ferdige kontraktsforslag til tilpasset koding for nye webløsninger.
---
Sakprosa
Inga Strümke
Maskiner som tenker. Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens
309 sider, Kagge 2023
---
I en tid hvor vi bruker mye tid på skjerm, må vi samtidig forberede oss på det verste. Med inntoget av kunstige forfattere og «deepfakes», kan vi ikke lenger stole på at tekst og grafikk viser til reelle situasjoner. Tidligere ville en avslørende video av gjerningspersonen vært nok til en domfellelse, men snart kan maskinlærings evne til å sammensmelte bilder gjøre at hvem som helst kan iscenesette skandaler for både statsledere og irriterende naboer.
[ Lagde påskepreken med kunstig intelligens ]
Første del av Maskiner som tenker leverer en tour de force historiefortelling, fra forløperne til kunstig intelligens, helt frem til vår egen tid. En «mekanisk tyrker» på 1770-tallet sår drømmen om en maskin smart nok til å slå mennesker i sjakk. Konstruksjonen slår Napoleon og flere, før det avsløres at det gjemmer seg en person på innsiden. I 1996 beseirer DeepBlue den russiske stormesteren Garry Kasparov. Denne gangen har maskinen ingen beboere, men en rå regnekraft som sprenger nye grenser.
Strümkes elegante innføring i kunstig intelligens, er alene nok til å fortjene et bokkjøp
— Daniel Joachim Kleiven
Det revolusjonerende med den nye generasjonen av kunstig intelligens, er at den kan «lære seg selv». En maskin som er avhengig av å tråkle alle posisjonene av et sjakkspill, er fremdeles veldig begrenset. En maskin som spiller mot seg selv for å finne optimale løsninger, er et langt mer effektivt beist.
Strümkes elegante innføring i kunstig intelligens, er alene nok til å fortjene et bokkjøp. Hun skriver på imponerende pedagogisk vis. Det er nesten vakkert å lese beklagelsene hver gang hun må snike inn et fremmedord, før hun deretter gjør sitt ytterste i å forklare med hverdagslige termer. Så langt – veldig bra.
[ «Denne oppussingsbesatte nasjonen trenger Ragnhild Brochmann» ]
Fra verktøy til aktør
Vi får lese mye om utfordringene vi står ovenfor. Spørsmål om opphavsrett, personvern og etiske vurderinger står allerede i kø. Maskiner kan oppnå våre tildelte mål. Men hvorvidt disse er gode eller ei, må moralske aktører vurdere.
Men kan maskiner bli moralske aktører? Menneskets grunnleggende selvforståelse utfordres når vi møter selve boktittelen: Kan maskiner tenke? Mange teknologer kaster fort ut store påstander når de snubler over i slike filosofiske farvann.
Det er imidlertid lett å overdrive maskiners slektskap til mennesker ved å benytte upresist språk. Strümke er god på å arrestere løst språk ved enkelte anledninger, mens andre ganger løper hun deres ærend. I dagligspråket kan det være praktisk å si at maskinen «tenker», «forstår», «lærer», «spiller sjakk», «utfører matematiske beregninger», og så videre.
Men i strikt forstand stemmer ikke dette. Maskinen i seg selv gjør ikke noe av dette. Ja, maskiner kan lett slå mennesker i sjakk. Men en maskin forstår ikke sjakk. Det er ingen «til stede» i en maskin til å ha kognitive evner. Maskiner utfører operasjoner nyttige for oss, nettopp fordi de er observatør-relative.
[ ChatGPT – ven eller fiende? ]
Det bringer oss over til et nært beslektet spørsmål: Kan en maskin bli en observatør? Kan den ha bevisste tilstander? Her er det ikke like lett å forstå hvor forfatteren vil hen. Når hun avslutter boka med å sitere den kjente fysikeren Roger Penrose i at å tenke om bevissthet er «å kaste bort tiden din», har hun allerede «kastet bort» mye tid på dette høyst interessante spørsmålet.
Bevissthetens harde problem
Om man tror virkeligheten best forklares i de kvantitative termene som kjennetegner en materialistisk forståelse, må nok svaret på muligheten for bevisste maskiner være «ja». For dersom vår egen bevissthet bare er konfigurasjon av materie, kan vel denne gjenskapes i maskiner? I den bevissthetsfilosofiske litteraturen, finnes imidlertid ingen troverdige forslag til hvordan dette i prinsippet kan gå an. Materialisme og bevissthet er som olje og vann.
Materialisme og bevissthet er som olje og vann
— Daniel Joachim Kleiven
Selv Strümkes egen helt, Roger Penrose, ender av nødvendighet opp med å «splitte» virkeligheten opp i tre verdener: En fysisk, mental og matematisk. Ikke ulikt Platon. Men Platon er materialistens verste fiende. For Platon er virkeligheten forståelig, nettopp fordi den representerer noe forbi materien den består av.
Siden Penrose nevnes, kunne det vært interessant med mer om dette. Aristoteles kan rydde her også, langt bedre enn en Elon Musk eller Stephen Hawking.
Men Strümke har allerede en tilstrekkelig jobb i å være både historiker, fysiker, teknolog og filosof på en gang, og hun lander det hele veldig pent. «Kunstig intelligens» burde riktignok kanskje heller vært kalt «simulert intelligens». Men den vil erobre stadig større deler av hverdagslivene våre.
Det gjør slike maskiners utvikling verdt å følge med på. Selv om de er tankeløse.
