Når den belgiske koreografen Jan Martens gjester Dansens Hus, fyller han scenen med en mildt sagt mangefasettert gruppe dansere. Der man vanligvis får presentert utøvere med stramme kropper, muskelspill og evnen til å bergta publikum med høye løft og spinnende piruetter, er det som om Martens redefinerer (skjønnhets) idealet både når det kommer til kropp og dans.
Her har forestillingens 17 dansere et spenn som strekker seg fra 15 til 68 år – fra vevre, til formfulle og skrukkete kropper. Hver av dem er kledd i ulike klær, men i samme gråblå nyanse, en fargepalett som går igjen i det store, tomme rommet de danser i.
Felles for dem alle er en imponerende kroppslig kontroll og evne til å fortelle en historie med sin sceniske tilstedeværelse.
Hatefulle ytringer
Forestillingens mørke tittel «any attempt will end in crushed bodies and shattered bones», er hentet fra den kinesiske presidenten Xi Jinping uttalelse til demonstrantene som i 2019 okkuperte gatene i Hongkong for å kreve mer uavhengighet.
Martens er ikke redd for å ta i det politiske, men gjør det med sin helt egne miks av abstrakt dans og tekstbrokker. Han lar koreografien spinne ut fra den voldelige ordbruken som preger mange samfunn i dag, og fyller forestillingen med protestsanger fra ulike tidsepoker – fra komponist Henryk Górecki til jazzmusikeren og borgerrettighetsaktivisten Abbey Lincoln. Fra forfatter Ali Smiths poetisk og politiske ord om utestengelse og umenneskelighet, til spennende unge stemmer som poeten og musikeren Kae Tempest.
På ett tidspunkt lyser hatefulle utsagn mot oss fra scenens bakteppe; drapstrusler og voldtektsfantasier, kvinnehat, rasisme, islamofobi og homohets. Som om vi får nettrollene og tidsåndens mørke midt i fleisen.
Kollektivt gehør
Koreografien henter mye av sin energi fra Góreckis repetitive musikk. I stadig gjentagende bevegelsesmønstre utspiller det seg en nærmest hypnotiserende dans foran øynene våre.
Danserne inngår tidvis i grupper som beveger seg taktfast rundt i rommet. Den direkte fysiske kontakten mellom dem er nesten fraværende, likevel utviser de et imponerende gehør overfor hverandre gjennom å inngå i ulike formasjoner og finurlige glidelås-mønstre. Et koreografisk bilde på å gi hverandre plass og tilpasse seg omgivelsene.
[ Ny dokumentar: – Er det her vi endeleg får svaret på om paven er blitt liberal? ]
Repeterende
Vekselvis med masseopptrinnene uttrykker danserne sin egen individualitet. Noen med statiske, oppstyltede bevegelser, andre i mer sirkulære, lekne eller energifulle sekvenser. Det er som om Martens vil påpeke evnen vi har til å inngå i et kollektiv, selv om vi hver for oss snakker forskjellige språk. Hver danser insisterer på å repetere sitt eget, unike bevegelsesmønster.
Her beveger koreografien seg på en knivsegg som fort kunne vippet over i det kjedsommelige. I stedet legger man gradvis merke til nye ting ved bevegelsene, samtidig som selve repetisjonen blir som en metafor å regne; Ved å insistere på å repetere (seg selv), vises friheten du har i å være den du er.
[ Skal vi danse? Det kan nemlig hende at det vil gjøre oss lykkeligere ]
Sterke scenebilder
Mot forestillingens slutt opphører repetisjonene i et tablå av kropper som ligger spredd utover gulvet, hvilende eller skadeskutte. Det er vakkert og urovekkende på samme tid, og viser Jan Martens evne til å skape sterke scenebilder assosiasjonene kan spinne videre fra. Dans handler ikke om hvor høyt du hopper eller hvor mange piruetter du tar.
Dans handler ikke om hvor høyt du hopper eller hvor mange piruetter du tar.
— Kjersti Juul
I en tid der polarisering og hatefulle ordelag preger samfunnsutviklingen, byr Dansens Hus på en forestilling som i stedet målbærer et viktig budskap. Er du ute etter iørefallende melodier og grasiøs ballett er tittelen trolig et godt nok hint til å holde seg unna. «any attempt will end in crushed bodies and shattered bones» byr på det brennende dagsaktuelle snarere enn det betagende.
---
Dans
«any attempt will end in crushed bodies and shattered bones»
Koreografi: Jan Martens
Kunstnerisk assistanse: Anne-Lise Brevers
Lysdesign: Jan Fedinger
Kostymedesign: Cédric Charlier
Produksjon: GRIP
I samarbeid med: Dance On Ensemble
Dansens Hus
---
