Anmeldelser

Krimgåte mot skolevegring

Julia Kahrs drar veksler på Agatha Christie i sin nyeste roman for barn. Like spenstig som prisvinnende «Familien Brattbakk» er den likevel ikke.

Hos Julia Kahrs er verden oftest både skakk og rar. Voksne er merkelige, ikke alltid helt i vater, og ikke sjelden må barna finne ut av verden selv.

Kahrs’ forfatterskap er merksnodig og spennende, og etter at hun fikk både kritikerpris og bragepris for sin forrige roman, er forfatterskapet solid plassert blant dem man bør ha blikket rettet mot.

Smått og trygt

Kahrs’ forrige roman startet med en ulmende følelse av at det fantes en kannibal i hovedpersonens nærhet. Dette geniale plottet (selv om hun ikke var den eneste i fjor som skrev om kannibaler, det gjorde Thoralf Fagertun også i den festlige romanen Familien Gnork) fulgte leseren som en cliffhanger av uro gjennom hele boken.

I Noor og miniatyren er det også forbrytelser som foregår – men denne boken er mer som en krim å regne.

---

noor og miniatyren

Roman for barn

Julia Kahrs

Noor og miniatyren

Målgruppe: 9-12 år

192 sider, Gyldendal 2023

---

Hovedpersonen Noor synes livet stort sett er dritt. På skolen blir hun gjort narr av, og hjemme er faren overarbeidet. Titt og ofte stikker Noor av fra skoletimene for å dra til helsesykepleieren, uten at det hjelper henne noe særlig. En dag ting ikke kan bli stort verre enn de er, slumper hun til å melde seg på årets juleshow. Og angrer umiddelbart.

Men så gjør hun en uventet oppdagelse – hun finner en miniatyr av seg selv i kjelleren hjemme. En levende en! Miniatyren heter Oor, og er bare synlig for Noor. Oor er som en lindgrensk Per Pusling, en kraft som suger pre-tenåringen tilbake til barndommen og dens trygghet. Noe smått, lite og søtt, helt motsatt av hvordan livet oppleves på terskelen til ungdomstiden.

Med miniatyren Oor har hun en venn på skulderen gjennom kjipe skoledager og grå hjemmekvelder, og verden blir forandret. Når de i tillegg oppdager at det er noe muffens i kulissene rundt juleshowet, er det duket for et nitid detektivarbeid for disse to partners in crime, som de kaller seg.

Trøst og fanteri

Noor og Oor ruller opp og avdekker en forbrytelse i kjent påskekrim-stil. Noor oppdager at når hun ikke lenger er alene, blir verden mye mer spennende – til og med skolen blir gøy. Det er tydelig at Kahrs har ønsket å skape en karakter med potensial, Noor og Oor bruker mange voksne, nesten litt fremmede ord – som en kontrast til at Noor ikke liker skole så godt og sliter med staving, for eksempel. Noor er i det hele tatt ganske veslevoksen, som man kanskje bør være for å bli en god detektiv. Fortellingen underbygger Noors smartness med hyppig bruk av kursiv i sentrale ord og begreper, det skaper også effektiv fremdrift i fortellingen.

Det er mindre galskap og mer realisme denne gangen

—  Karen Frøsland Nystøyl

Likevel savner jeg den mystiske schwungen som Kahrs utviste både i Gresshoppens sang og i Familien Brattbakk. Det er mindre galskap og mer realisme i Noor og miniatyren. Den vil helt sikkert fenge leseren mellom ni og tolv, Noe magisk, barnlig og trygt som den er, og grepet med å ha en snill og frekk liten miniatyr av seg selv på skulderen til trøst og fanteri, er forlokkende og morsomt.

Skolen som åsted er også et godt grep – det gir Noor en grunn til å være der, og til å engasjere seg i den lille mini-landsbyen en skole på et vis er. Det blir hennes medisin mot skolevegringen: Å lete etter det uvanlige, det som er feil, forskyvningen i hverdagen.

Filmatiske kvaliteter

Jeg opplever starten på romanen som noe tung, slik Noor også er tung der hun ligger på sofaen hos helsesykepleier og ramser opp alle som er kjipe mot henne. Fra å motiveres av hevn (boken starter med at Noor har klippet av Samanthas flette – et aldri så lite nikk til Vigdis Hjorths Jørgen + Anne = sant der), blir hun opptatt av rettferdighet og av å bruke sine evner til beste for et fellesskap. Og ikke minst: Å delta i dette fellesskapet.

Ved å legge seg tettere på hverdagen denne gangen, gir Julia Kahrs trolig pre-tenåringen det den vil ha: Noe magisk, barnlig og trygt som håp i en rotete og turbulent hverdag.

Kahrs gir trolig pre-tenåringen det den vil ha: Noe magisk, barnlig og trygt

—  Karen Frøsland Nystøyl

Noor og miniatyren er kanskje ikke Kahrs’ mest spenstige roman, men den har en filmatisk kvalitet i seg, slik flere av hennes utgivelser har. Familien Brattbakk ble valgt ut til pitsj under Berlinalen nylig som eneste nordiske boktittel. Akkurat nå står mange dører åpne for Kahrs’ underlige univers. Forlaget har i alle fall lagt seg i selen og spandert på seg miniatyr-effekter på bokomslaget til glede for det skarpe detektivøyet. En julete påskekrim er herved servert.

Få aktuelt bokstoff fra Vårt Land til din e-post. Meld deg på vårt nyhetsbrev her:

* indicates required
Karen Frøsland Nystøyl

Karen Frøsland Nystøyl

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser