En tiltrengt guide til god bibelbruk

Da Kirkerådet i Den norske kirke for noen år tilbake avga en høringsuttalelse som bestemt advarte mot å gi kommunene større mulighet til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, var det mange som gjorde seg morsomme på kirkens bekostning. «Ja, for Bibelen sier jo et klart nei til snøscooterkjøring», var en av de ironiske meldingene som ble lagt ut på mikrobloggtjenesten Twitter. Underforstått: Bibelen gir jo ikke noe fasitsvar på regulering av snøscooterbruk i utmark og på islagte vann, så hvorfor uttaler Den norske kirke seg så bastant?

Noen problematiserte kirkens tilbøyelighet til å uttale seg om politiske spørsmål i sin alminnelighet. For andre ble uttalelsen bare enda et eksempel på at den «venstrevridde» kirken gikk mot alt som Fremskrittspartiet holder kjært.

Ikke alltid lett å treffe

Dette er et uskyldig eksempel, men debatten om kirkens politiske engasjement har tilspisset seg over tid. Mange opplever kirkens sterke stemme i samfunnsdebatten som fremmed og unaturlig. Vi har sett profilerte politikere be om at «religion må få være religion, og politikk få være politikk». Enkelte har til og med meldt seg ut av kirken i protest mot tydelige standpunkter om klima, olje og flyktninger. Også internt har engasjementet vært kontroversielt. Kirkemøtemedlem Therese Egebakken har i Nettavisen bedt om at «kirken må slutte å være et politisk parti».

Noe av denne kritikken bærer preg av at vi i Norge, av ulike årsaker, har privatisert troslivet og tonet ned kristendommens og kirkens offentlige og samfunnskritiske karakter. Men det vitner også om at det ikke alltid er så lett å forvalte sin politiske kapital som kirke, eller treffe planken når man går inn i den dagsaktuelle debatten med bibeltekster og kristen etikk som argumentasjon.

---

Sakprosa

Kjetil Fretheim

Fortolke, forankre og forandre. Samfunnsutfordringer og bibelbruk

173 sider, Verbum 2023

---

Og det er her Fortolke, forankre og forandre kan gi Den norske kirke svært god hjelp. I boken tar Kjetil Fretheim for seg hvordan bibeltekster kan brukes i møte med aktuelle samfunnsutfordringer. Professoren i diakoni og etikk ved MF Vitenskapelig høyskole har selvsagt solid samfunnsteologisk tyngde. Og kan med autoritet forklare hvorfor kirken må være politisk og bibeltekstene er relevante. Men kanskje enda viktigere: Han viser at han har stor forståelse for alle fallgruvene og dilemmaene man vil møte når man går inn i samfunnsdebatten som kirke.

Boken har potensial til å gi kirkene mer trygghet og selvtillit når de engasjerer seg, men også mer klokskap og fingerspitzgefühl.

Bør være obligatorisk

Fortolke, forankre og forandre er en etterlengtet guide til god bibelbruk i samfunnsdebatten. Boken er ingen murstein, men lett tilgjengelig uten å være lettvinn. Fretheim skriver godt, strukturert og er en god formidler. Den bør være obligatorisk lesning for studenter i kirkelige utdanninger, ansatte i Den norske kirke og andre kirkesamfunn og folkevalgte i kirkens organer. Men boken vil også være nyttig for alle andre som er opptatt av å forstå kirkens rolle i samfunnsdebatten.

Boken har potensial til å gi kirkene mer trygghet og selvtillit når de engasjerer seg, men også mer klokskap og fingerspitzgefühl

—  Erik Lunde

Forfatteren har vært nødt til å velge noe bort, både når det gjelder bibeltekster og samfunnsutfordringer. I fem oversiktlige kapitler viser Fretheim hvordan Bibelens tekster kan bidra med verdifulle perspektiver i aktuelle og til dels praktiske problemstillinger som klimaendringer, fattigdom, migrasjon og konflikt. Slik er boken en skattkiste for alle som på en eller annen måte arbeider med diakoni. For de som er mer interessert i de mer prinsipielle spørsmålene som ofte behandles innen den politiske filosofien, er det ikke like mye å hente. Et interessant kapitel om politikk, makt og myndighet er imidlertid et unntak.

Ansvaret som kristen

Fretheims kanskje viktigste bidrag er likevel kapitlene der han skriver om det ansvaret man har som kristen og som kirke når man går inn i aktuelle debatter. Bibelen er ikke noe politisk program, og man må til syvende og sist selv stå til ansvar for hvordan bibeltekstene brukes og eventuelt misbrukes i det politiske ordskiftet.

[ «Sjeldent ambisiøst om kunsten hinsides mennesket»  ]

Det er lett å tenke at denne formaningen i første rekke gjelder dem som har en fundamentalistisk eller biblisistisk lesning av Bibelen. Det er ikke vanskelig å finne eksemplene på hvor galt det kan bære av sted når løsrevne bibelord blir brukt for å besvare komplekse politiske spørsmål. Fretheim understreker at Bibelens budskap og betydning må fortolkes, settes inn en helbibelsk sammenheng og leses med Kristus som sentrum.

Fretheim utfordrer også den fortolkende bibelleseren

—  Erik Lunde

De fleste leserne av Fortolke, forankre og forandre vil trolig ha en slik hermeneutisk tilnærming til bibeltekstene. Men Fretheim utfordrer også den fortolkende bibelleseren. Også vi som opptatt av å sette bibeltekstene i sammenheng – bidrar noen ganger til å fremstille Bibelens budskap på en endimensjonal måte. Vi kan underslå at det ikke finnes entydige, bibelske svar på hvordan man skal møte ulike samfunnsutfordringer.

Kanskje bunner noe av kritikken mot kirkens politiske engasjement i at kirken litt for ofte fremstiller det som om Bibelen bare gir ett mulig svar i møte med samfunnsutfordringer og politisk saker?

[ «Trøstende bok for slitne kristne» ]

Når vi bruker bibeltekster i samfunnsdebatten, låner vi samtidig autoriteten til noe som er viktig for mange. Det gir makt, som også kan misbrukes. Det er ikke alltid lett å forvalte det ansvaret på en god måte.

Jeg tror mange av oss trenger å ta en liten kikk vår egen blindsone. Og Kjetil Fretheims bok hjelper oss til å gjøre akkurat det.