Anmeldelser

Kongehuset får ikke fram at godt håndverk angår alle

Jeg hadde håpet på mer håndverk og mindre kongehus, skriver kunstanmelder Maria Borg om utstillingen «Slottets håndverk – skapt gjennom 200 år».

Jeg treffer støtt og stadig folk som snakker varmt om håndarbeid, om kvalitet, eller fravær av kvalitet, i klær og møbler. Av og til forteller de meg at de gjerne skulle blitt møbelsnekkere, eller kanskje gullsmeder, de forteller at de lengter etter å kunne jobbe mer praktisk, og mer kreativt.

Til tross for dette vil jeg ikke beskrive håndverkets posisjon i norsk offentlighet som overveldende solid. Jeg har også mine tvil om hvorvidt møbeltapetserere, bunadstilvirkere og glassblåsere er i stand til å forsørge seg av sine håndverkstjenester. Min fordom er at nordmenn flest ikke er villige til å betale prisen det koster for godt håndverk, og tilgangen til disse tjenestene er også sørgelig begrenset.

Nettopp håndverket er utgangspunkt for en ny utstilling på Dronning Sonja Kunststall, Slottets håndverk – skapt gjennom 200 år. Utstillingen viser objekter fra den kongelige samling, og tar sikte på å gi de ulike profesjonene som ligger bak en smule heder og ære. Slottet må vel være blant oppdragsgiverne som i størst grad holder liv i den norske håndverksstanden. Jeg vet ikke hvem som ellers kunne ha bruk for en forgyller eller treskjærer – selv om det ville vært en vakker verden hvis flere av oss faktisk hadde tilgang på disse tjenestene.

Litt kjedelig

Idet vi ventet på at pressevisningen skulle starte, småsnakket jeg litt med fotografen om monarkiet og dets relevans i Norge i dag. Han mente at alternativet til et monarki ville vært litt kjedelig, jeg mente at en posisjon som er såpass dominert av penger og makt, nettopp burde være litt kjedelig. Og kanskje er det norske kongehuset litt kjedelig, med unntak av noen mindre heldige episoder knyttet til sjamanisme, englekurs og lignende.

Litt kjedelig er også utstillingen som viser objektene denne familien har fått tilvirket gjennom de siste to århundrene.

Slottets håndverk

Utstillingen er beskjeden og reservert i stilen, og henvender seg til et allerede velvillig innstilt publikum. Noen av objektene er mer iøynefallende og prangende enn andre, som kroningskappen (tilvirket av en buntmaker, må vite!).

Andre er mer hverdagslige i sitt uttrykk, som en enkel, hvit benk. Den er sikkert teknisk krevende i sin konstruksjon, men tross alt ikke voldsomt spennende å se på. I det hele tatt er det ingen av objektene som bergtar meg med sin skjønnhet, men ønsket om å fremme håndverket bak, er sympatisk.

---

Utstilling

Slottets håndverk – skapt gjennom 200 år

Dronning Sonja Kunststall, Oslo

29. januar til 17. september 2023

---

Går ikke langt nok

Jeg tar meg i å undres over hvordan utstillingen, og i forlengelsen av den, også selve kongehuset, er relevant for et større publikum, for meg og mitt liv. Utstillingen går ikke langt nok i å vise selve arbeidet, hva som ligger bak av teknikk, presisjon og materialer. Jeg hadde håpet på mer håndverk og mindre kongehus, og jeg er ikke nok interessert i kongefamilien til at en Buick fra 1939 er spennende å se på, bare fordi den er deres.

Utstillingen kunne vært en mulighet til å hylle og løfte frem de ulike håndverksprofesjonene som finnes i Norge i dag, men er i stedet en noe museal fremstilling av ulike ting som finnes på Slottet: her er Dronning Mauds ridesko, der er Mette-Marits håndvevde kjole. En håndhevet kjole er vel og bra, men akkurat denne har ikke så mye mer å by på, utover å være vevet for hånd.

En håndhevet kjole er vel og bra, men akkurat denne har ikke så mye mer å by på, utover å være vevet for hånd

—  Maria Borg

I bunn og grunn er det norsk furu, forteller en av Kunststallens kuratorer om et mahogni-bekledd møbel. På den måten oppsummerer hun godt det norske kongehusets offentlige persona som folkelig, praktisk anlagt og noe pietistisk. Det skal først og fremst være nyttig, og ordentlig, så får heller råflotte forlystelser som mahogni komme litt på toppen.

Slottets håndverk

Skjønnhet for alle

Skjønnheten burde tilhøre alle. Under den britiske industrialiseringen på 1800-tallet, satt multikunstneren William Morris i førersetet for arts and crafts-bevegelsen, som tok sikte på å fremme håndverkets plass i en tid preget av gryende masseproduksjon.

Morris’ motivasjon var uttalt sosialistisk, han ønsket at alle skulle ha et vakkert hjem, og lyktes langt på vei i sitt prosjekt. Noe å tenke på for vår tids boligutbyggere, som neglisjerer både skjønnheten og håndverket på veien mot effektivisering og økonomisk gevinst, og for øvrig også den norske skolen, hvor faget kunst og håndverk står på noe gyngende grunn.

Kongehuset lykkes ikke med å befeste håndverkets posisjon

—  Maria Borg

Kongehuset lykkes ikke med å befeste håndverkets posisjon med denne utstillingen. Den viser ingenting som bidrar til at flere tar seg overbevise om at godt håndverk og skjønnhet angår også dem, selv om lommeboken ikke nødvendig tillater en garderobe bestående av skreddersydde drakter eller et kjøkkenskap full av graverte, håndblåste glass.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser