Anmeldelser

Glitrende levendegjort film om Edvard Munch

Å lage spillefilm om Edvard Munch, en av verdens største kunstnere, krever at det skjæres til beinet for å få fram essensen. Henrik M. Dahlsbakken har lyktes godt.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Munch ble 80 år gammel og etterlot seg nesten 30.000 verk. Hvilke motiver skal man da legge vekt på? Hvilke livshendelser var så skjellsettende at de må med i en tolkning av kunstneren?

I en spillefilm på sju kvarter er det et vell av stoff som ikke kan få plass. Det kan vi leve godt med – det finnes hyllemeter med biografisk materiale å lese for å fylle ut hull. Henrik M. Dahlsbakken kryssklipper mellom fire årstall som viser en essens av det Munch kjempet med.

1885: Den umodne 22-åringen ferierer i Vestfold, to år etter debuten i Kristiania. Han hadde ingen erfaring med kvinner og forelsket seg nå hodestups i Milly Thaulow.

1892: Den langt mer erfarne maleren bor i Berlin. Hans utstilling i byens kunstforening stenges etter få dager fordi konservative smaksdommere mislikte bildene. Han omgås radikale kunstnere som Gustav Vigeland, Dagny Juel, Sigbjørn Obstfelder og August Strindberg.

1908-1909: Den alkoholiserte og psykisk nedbrutte Munch legges inn på Daniel Jacobsons klinikk i København.

1943-1944: Den aldrende maleren bor på Ekely i Oslo, omgitt av sine bilder, i et Norge okkupert av nazistene.

Hitlers syn

Det fungerer godt at regissøren ikke bygger opp handlingen kronologisk, men som et flettverk av tidsplan. Han starter i kunstnerens siste leveår da det kommer et brev fra rikskommissær Josef Terboven som hevder at han liker Munchs kunst. Det får maleren til å fnyse: – Hitler kastet meg ut, jeg vil ikke samarbeide!

Skuespiller Anne Krigsvoll – imponerende maskert og sminket som gammel mann – gir en utmerket tolkning av kunstneren. Hans venn, kunstsamler Rolf Stenersen (Anders Baasmo), ber ham tenke gjennom hvem han vil testamentere sine malerier til for å unngå at de havner i tyske hender.

Ja, hvordan så nazistene på Munchs ekspressive bilder? Var de blitt fordømt som Entartete Kunst (degenerert kunst) som måtte konfiskeres og brennes? Faktum er, skriver Munch-biograf Atle Næss, at tyskerne i 1938 strevde med sitt syn på den norske maleren. Mange museer hadde flere år tidligere bønnfalt Munch om å få kjøpe malerier av ham. Men etter at Hitler hadde talt imot moderne kunst, ble Munchs bilder i tysk eie pakket ned og lagt på lager.

Det er rørende å følge kunstnerens samtaler med legen, en klok mann som forteller at han ikke er sinnssyk, bare et geni i sjelelig ubalanse.

—  Kristin Aalen

I ubalanse

Brått vris filmen over i svart/hvitt. En sjanglende 45-åring (flott tolket av Ola G. Furuseth) spyr i en park i København. Snart befinner Munch seg på dr. Jakobsons nerveklinikk i 1908.

Det er rørende å følge kunstnerens samtaler med legen, en klok mann som forteller at han ikke er sinnssyk, bare et geni i sjelelig ubalanse. Han må lære å temme de enorme kreftene i sitt følsomme sinn, slutte å drikke og røyke.

Munch

Ung og usikker

Mange av Munchs mest ikoniske bilder skildrer vanskelige forhold mellom menn og kvinner. I intense farger og med titler som Kvinnen i tre stadier, Livets dans og Sjalusi uttrykker de hvordan mennesker kjemper med begjær, sjalusi, savn og sorg. Motivene er ofte utformet mot en natur hentet fra Åsgårdstrand og Brokke i Vestfold: Skikkelser danser mellom slanke trestammer. Bakenfor ligger en strand der fullmånen speiler seg i vannet.

Skuespiller Alfred Ekker Strande gjør en meget fin tolkning av Munch som usikker og melankolsk 22-åring i dette landskapet. Faren er lite begeistret for at han skal bli kunstmaler, mens tante Karen støtter ham.

Snart blir all Munchs energi rettet mot Milly Thaulow (Thea Lambrechts Vaulen), en gift kvinne beryktet for sin flørtende oppførsel. Det seksuelle forholdet han innleder til henne, merket ham i mange år. Hun skildres som en rødhåret vampyr i flere bilder. Kanskje burde regissøren enda tydeligere fått fram Munchs kvaler over å ha bedrevet hor, noe hans dypt religiøse far hadde advart mot.

Munch

Intenst

Med et smell introduserer Dahlsbakken det fjerde årstallet: 1892. Jeg avslører ikke hva det stilistiske bruddet innebærer, men det er uhyre virkningsfullt. Munch tolkes eminent av Mattis Hermann Nyquist, skjelvende i fortvilelse over å ha blitt kastet ut av Berlin kunstforening.

Regissøren skaper en heftig framstilling av utagerende mennesker i det alkoholiserte kunstnermiljøet Munch vanket i. Her virket Dagny Juel (Ida Elise Broch) som en magnet på mennene, blant dem polske Stanislav Przbyszewski og svenske August Strindberg. Hvorfor sistnevnte spilles av en kvinne (Lise Carlehed), er ikke lett å forstå. Men summen av krangler og scener leder med intens kraft fram til Munchs berømte motiv, Skrik.

Tragisk død

Dahlsbakken lirker også inn Munchs to store sorgopplevelser: Tapet av moren da han var fem år og søsteren Sophie da han var fjorten. Sistnevnte dødsfall skildres i maleriet Det syke barn, av Næss omtalt som kunsthistoriens første ekspresjonistiske verk.

Men fungerer det at regissøren plutselig benytter animasjon i visningen av maleriet? Det er et pirkete spørsmål. Alt i alt er Munch blitt et høyst severdig drama, glitrende levendegjort av fire hovedrolleinnehavere.

---

Film

Munch

Drama / biografi

Regi: Henrik M. Dahlsbakken

Med: Anne Krigsvoll, Mattis Hermann Nyquist, Ola G. Furuseth, Alfred Ekker Strande, Jesper Christensen, Anders Baasmo, Thea Lambrechts Vaulen, Dennis Storhøi, Nader Khademi, Arthur Berning, Ida Elise Broch, Lise Carlehed med flere.

Norge 2023

1 time 44 minutter

Aldersgrense: 12 år

---

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser