Anmeldelser

Når fornuften er det eneste vi har

Den vestlige verden er rammet av et fatalt slag i høyre hjernehalvdel, ifølge psykiater og filosof Iain McGilchrist.

Tap av dybdeforståelse, og dermed av ærefrykt for livet, er det moderne menneskets mest ulykksalige særtrekk, sier teologen Paul Tillich (1886–1965). Denne erkjennelsen speiles på en fascinerende måte i Iain McGilchrist tobindsverk, The Matter with Things fra 2021, en bok som samtidig er en av de mest tankevekkende og lærerike jeg noensinne har lest.

Med bakgrunn som filosof, psykiater og hjerneforsker, konfronterer McGilchrist en virkelighetsforståelse som truer med å undergrave hele vår felles eksistens. Hans kritiske oppgjør med et reduksjonistisk og mekanistisk menneskesyn har en faglig tyngde og et eksistensielt engasjement som nærmest tar pusten fra leseren. Verkets 1.500 sider, der 300 av dem utgjør referanser, vitner om en grundighet og etterrettelighet som overgår det meste.

Søke visdom

Et sentralt poeng for McGilchrist er at kriser vanskelig lar seg løse ved hjelp av den samme tenkningen og kunnskapen som først førte oss inn i krisen. Håpet for fremtiden betinger at vi er i stand til å revitalisere alternative og supplerende fortolkningstradisjoner, der kunst og litteratur, religiøse og filosofiske tekster, på nytt kan bli en kilde, ikke bare til kunnskap – men også til innsikt og visdom. Det nemlig fullt mulig å være riktig flink, uten å være riktig klok.

McGilchrist har en faglig tyngde og et eksistensielt engasjement som nærmest tar pusten fra leseren.

—  Paul Otto Brunstad

McGilchrist aktiverer en kristen-humanistisk tradisjon, forankret i en praktisk, moralsk og åndelig visdom, som sprenger rammene for det vi kan telle, kategorisere og kvantifisere. Med en så omfattende tilnærming, er det ikke rart at det har tatt ti år å skrive boken som er en oppfølger av The Master and his Emissary. The Divieded Brain and the Making of the Western World fra 2009.

To hjernehalvdeler

I sitt oppgjør med et flatt og mekanistisk verdensbilde, kombinerer McGilchrist en humanistisk utdannelse fra Oxford med sine erfaringer som psykiater og hjerneforsker. Forskning på og behandling av ulike former for hjerneskader avdekker klare mønstre knyttet til de to hjernehalvdelenes ulike funksjoner. Den venstre hjernehalvdelen gir hjelp til å oppløse, analysere og kategorisere, for på den måten kunne løse akutte og krevende problemer. Selv om slike egenskaper er avgjørende, er de likevel ikke tilstrekkelige for å kunne leve et godt liv. Vi trenger også den høyre siden av hjernen, den hjelper oss å zoome ut og fastholde et dypere og mer sammensatte bildet av virkeligheten.

Selv om ekspertene deler verden i stadig mindre moduler og biter for å få kontroll, vil virkeligheten alltid være større enn summen av enkeltbitene. Først når intuisjon, helhetstenkning og kreativitet, i tillegg til moralsk og emosjonell kapasitet, forenes med den analytiske evnen, vil vi kunne omgås våre medmennesker på en empatisk og respektfull måte. Der den ene delen sørger for nytte og effektivitet på kort sikt, sørger den andre for samspill og kontinuitet på lengre sikt.

Del og helhet

For å understreke samspillets betydning mellom disse to hjernehalvdelene, henter McGilchrist et eksempel fra forskning på dyr, siden alle dyr har den samme delte hjernefunksjonen som vi mennesker. I dyreverden, der det ofte utspiller seg en kamp på liv og død, gjelder det å kunne spise uten selv å bli spist. Fuglehjernens to deler er derfor knyttet til hver av fuglens to øyne. Forbindelsen til den venstre hjernehalvdelen hjelper fuglen i det analytiske arbeidet med å skille spiselig korn fra småstein, men også å finne høvelige kvister og greiner til å bygge seg et rede for seg og sine.

Problemet er likevel at mens fuglen strever med å skaffe seg kost og losji, så lurer det samtidig andre og langt mer livstruende farer i buskene. Om fuglen ikke ser disse, vil den fort ende som en annens lunsj mens den inntar sin egen.

---

matter

Sakprosa

Iain McGilchrist

The Matter With Things: Our Brains, Our Delusions, and the Unmaking of the World

1500 sider, Perspectiva Press 2021

---

Denne omveien om dyreriket fører inn til noe av kjernen i McGilchrists bærende hypotese. Som dyrene er vi mennesker avhengig av en kombinasjon av analytisk ekspertkunnskap og en mer overordnet visdom og klokskap. Først da er vi i stand til å orientere i en truende og omskiftelig verden på en god måte. Alle som har lagt puslespill, vet at det er fåfengt å spesialisere seg på en enkeltbrikke dersom man ikke samtidig ser den i relasjon til helheten. Først i lys av helheten vil brikkene faller på plass.

adam og Eva The Temptation

Mester og tjener

I McGilchrist tenkning er høyre hjernehalvdelen den kloke, men noe langsomme og ettertenksomme mesteren, mens den venstre er den kjappe og problemløsende tjeneren, en forståelse som alt lå implisitt i boktittelen fra 2009, The Master and his Emissary. Noe av krisen i vår vestlige verden er knyttet til et fatalt rollebytte, der mesteren er detronisert til tjener, mens tjeneren har forfremmet seg selv til mester.

McGilchrist gjenforteller i den forbindelse en gammel anekdote som finnes i ulike varianter i forskjellige kulturer. Den forteller om en konge som hadde en særdeles flink og god tjener, og som raskt kunne løse de fleste oppgaver. Kongeriket blomstret og opplevde gode tider, noe som ikke minst ble tilskrevet tjenerens betydelige bidrag. Tjenerens økte status gjorde at han en dag bestemte seg for å utrope seg selv til konge. Etter at den gamle kongen, som verken var hurtig eller særlig problemløsende, var styrtet, overtok tjeneren lederskapet. Det tok likevel ikke lang tid før velstand og harmoni ble avløst av konflikter og nedgangstider. Tjeneren med all sitt hovmod, mistet til slutt grepet på det hele, og folket lengtet tilbake til den tiden den gamle kongen styrte landet.

Kunnskapen, som i tråd med enkelte politikere skulle erstatte oljen, kan fort vise seg å være vel så ødeleggende som fossilt brensel.

—  Paul Otto Brunstad

Overført på vår egen tid: et byråkratisk ekspertvelde med støtte i et empirisk kunnskapsregime, som tidligere skulle tjene land og folk, har overtatt ledelsen av hele samfunnet. Mismot og fremmedgjøring brer seg som følge av dette regimeskiftet, enten det nå er innenfor skole og høyere utdanning, i helsevesenet eller når det gjelder den økonomiske og politiske styringen av samfunnet. Med et ensidig søkelys på detaljstyring, regulering og kontroll, har systemet mistet kontakt med visdom og innsikt som fantes i så vel vestlige som i østlige kulturtradisjoner. Verdiene som samfunnet i sin tid var tuftet på, er redusert til en slags kulturell glasur i form av abstrakte seremonielle og etiske prinsipper.

Enøyde mennesker

For McGilchrist er det som den vestlige verden er rammet av et fatalt hjerneslag i høyre hjernehalvdel. Vi evner ikke lenger å se det store bildet eller de dypere perspektivene i livet, slik Paul Tillich så treffende beskrev det i sin tid. Vi er blitt enøyde mennesker som fortsatt har fornuften i behold, men det er da også det eneste vi har. Uten et moralsk dybdesyn, og en åndelig innsikt i det som sprenger fornuftens rammer og begrensninger, vil kunnskapen heller kunne føre oss dypere inn i krisen, enn ut av den.

Kunnskapen, som i tråd med enkelte politikere skulle erstatte oljen, kan fort vise seg å være vel så ødeleggende som fossilt brensel. En erkjennelse som Adam og Eva nok kunne skrevet en hel bok om, etter å ha forsynt seg av kunnskapens tre, og dermed mistet sitt eget kjære, men akk så sårbare, velstandsparadis.

Paul Otto Brunstad

Paul Otto Brunstad

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser