Anmeldelser

Hvert år kommer det mye julemusikk. Jeg har hørt 14 album og står igjen med disse

Anmelder Olav Egil Aune har lyttet seg gjennom 14 av årets nye julealbum, og gir sin vurdering av de seks beste.

Kom, kjære, kom!

Det er gått ni år siden Det Norske Solistkor ga ut juleplata Rós – Songs of Christmas (Sanger i juletiden). En enestående utgivelse (naturlig nok), som skapte begeistring blant publikum og kritikere. Nå er en like oppsiktsvekkende og varm utgivelse ute, samme konsept: For det meste kjente melodier, gjerne folkemelodier i nyere arrangementer. Pluss Gjermund Larsen med sin virtuose (i positiv mening) fiolin, Marco Ambrosini som spiller lengselsfullt nøkkelharpe, og bassisten Sondre Meisfjord som er en god grunnmur under det hele.

Nå er en like oppsiktsvekkende og varm utgivelse ute, samme konsept

Vi vet hva vi får: Det Norske Solistkor er et av verdens fremste kor, det betyr ikke at de fristes til å finne kompliserte og krevende utgaver av disse enkle sangene, det er med respekt for folkemusikktradisjonen, ja tradisjonen i det hele tatt at denne timelange julekonserten, må en kunne si, smyger seg inn i oss.

Gjermund Larsen, som er skolert både i klassisk musikk og folkemusikk, spiller toner, som skaper denne lengselen vi kjenner på i julen. Vakkert. Det begynner med Adeste fideles (Å, kom nå med lovsang) og Sæle jolekveld, og toner ut til Deilig er jorden (så myndig og kraftfull som den skal synges før den åpner både viljes- og gråtekanaler) og Gångmarsj.

Veni betyr «kom», Jesu komme til jorden. Selv om dette er en internasjonal utgivelse, synges sangene – som de er – på norsk. Det er fint.

---

Kor

  • Veni. Songs of Christmas II (Sanger i juletiden)
  • Det Norske Solistkor, dir: Grete Pedersen. Medvirkende: Gjermund Larsen (fiolin), Marco Ambrosini (nøkkelharpe), Sondre Meisfjord (bass)
  • BIS 2511/ Naxos Norway
  • Prøv spor 13

---

Mozart og mer

Svære opera-dundrer har det av og til med å lage juleplater – enkle sanger (fra deres barndom, er påskuddet). Det er som regel døden i potta. Stor vibrato, fakter og så langt fra julens enkle fred og fryd du kan komme.

Her har vi det motsatte, den store opera-sopranen Helen Donath med sin varme stemme i et konsertopptak fra München der hun gjør de fineste og mest kjente av Mozarts kirkearier (Exultate, jubilate og Laudate dominum, samt høydepunkter fra Händels Messias – vakkert og jomfruelig, om det går an å bruke et slikt uttrykk i dag. Enkle tyske julesanger fra 1700-tallet får samme glade medfart. Høytid!

Opera-dundrer som lager juleplater, betyr gjerne stor vibrato, fakter og så langt fra julens enkle fred og fryd du kan komme. Her har vi det motsatte

Mozart har særstatus blant geniene, han «fungerer», som vi sier, i går som i dag. Hemmeligheten bak det rustfrie slitelag, som løfter ham ut av historiens tåkedis og gjør ham tidløs, er hans «folkelige» geni. For ham er «det lærde» aldri et endemål. Dette er Donaths poeng.

Helen Donath har med seg et av verdens fineste guttekor: Regensburger Domspatzen og München Radioorkester.

Helen Donath er også til stede på et annet album nå før jul – en rørende juleopera av Hans Pfitzner: Das Christ-Elflein, som vil være svært interessant for scenisk interesserte. Midt i modernismen en komponist som hatet modernismen, og det kommer godt ut. Det er ikke alltid sånn.

---

Julekonsert og opera - to album

  • Christmas Concert/Julekonsert
  • Helen Donath, Regensburger Domspatzen, München Radioorkester.
  • Orfeo C230091/Naxos Norway
  • Opera: Hans Pfitzner: Das Christ-Elflein
  • Helen Donath (sopran) m.flere, Det Bayerske Radiokor, München Radio Orkester, dir Kurt Eichhorn
  • Ofreo C230082/ Naxos Norway
  • Prøv spor 20-21 på 1. album.

---

Friskt og sansende

Juleplater er ofte samme suppe som varmes opp igjen. Naturligvis fordi jul er tradisjon, vi vet hvordan den skal feires og vi vet hva som skal synges. Og hvordan.

Slik tenker ikke det utsøkte verdenskoret Tenebrae, som i god engelsk tradisjon stadig tenker nytt. Å lage ny julemusikk er en nasjonal utfordring.

Dette er ikke et album man lytter til når man tar oppvasken. Det er stille som nysnø, det meste av det

In Winter’s House er kledd med det helt «riktige» omslaget – opplyst stue i en skogkant med mye snø. Det er fint, Tenebraes juleplate består av stort sett nyskrevne sanger – vart og virkelighetsnært. Det ligger i korets natur at det hater vanemessige gjentakelser, her er ikke noe som provoserer, det låter friskt og sansende.

Dette er ikke et album man lytter til når man tar oppvasken. Det er stille som nysnø, det meste av det.

Dette er Tenebraes fjerde juleplate, og en kan spørre seg om det er mer å hente. Jo, engelsk tradisjon er bunnløs.

Ved siden av den flunkende nye skjønnheten, får vi i tillegg den engelske julemusikkens verk nummer én, Benjamin Brittens A Ceremony of Carols – sunget med sprudlende barnlig naivitet, slik det kreves. Den åpner og avsluttes med den latinske sekvensen Hodie Christus natus est (I dag er Kristus født).

Finalen på albumet er et nostalgisk glimt tilbake på de julene vi har feiret, og det håp om at vi får en roligere verden når vi feirer jul igjen neste år, skriver dirigenten Nigel Short i forordet til bookleten.

---

Engelske carols

  • In the Winter’s House. Christmas with Tenebrae
  • Tenebrae, dir: Nigel Short.
  • Signum Classics SIGCD 690/ Naxos Norway
  • Prøv spor 5

---

Englevinger rundt tonene

Hos oss her i vesten er skjønnheten ofte redusert til dekorasjon, pynt og stas. Det vil si at vi langt på veg har mistet evnen til å oppleve verden på sakralt og kvalitativt vis. Julemusikken uttrykker de religiøse kreftene blant oss.

Nå til jul kommer en vakker liten sak, et album med kirkemusikk av tyske komponister fra 1600-tallet. Det er fine ting, lavmælte i sin grunnsubstans, glade og jublende.

Setter en seg ned, åpner det hele seg i små «juveler»

Hvem komponistene er? Johan Schelle, Michael Praetorius (En rose er utsprungen), Franz Tunder, Heinrich Schütz og Johann-Christoph Bach blant åtte andre. Mye er ukjent, men det betyr ikke at kvaliteten er lav. Det er ikke her en finner tidens store nyoppfinnelser, derimot får vi kortere eller lengre sekvenser, som er satt sammen slik at det til sammen blir et juleoratorium.

Jeg blir glad av det. Hvis jeg spiller det i ett og holder på med noe annet ved siden av, virker disse tonene som en uendelig rekke av samme sort. Setter en seg ned, åpner det hele seg i små «juveler». Hengivent kirken og det kristne fellesskapet.

Det er nydelig spilt og sunget, mykt, som det gjør seg med tidsmessig riktige instrumenter og måten å synge de små satsene og «dekorasjonene» på. Ofte høres det ut som blafrende englevinger rundt tonene. Det er forløsningen i disse kreftene, som er i kontakt med urjorda og morslivet for alt tjenelig.

---

Barokk

  • O Jesulein. A german Baroque Christmas Oratorio
  • Clematis
  • Ricercar Ric444/Naxos Norway
  • Prøv spor 5

---

Sprettent orgel

Dette er en riktig munter juleugivelse med musikk av Claude Balbastres (1724 – 1799), musikk opprinnelig skrevet til et større juleselskap for å underholde folk. Og det muntrer opp langt utover kretsen de var ment å glede den gangen.

Har du hørt om det? Neppe. Ikke desto mindre var Balbastre en av sin tids mest berømte musikere, elev av broren til den den største musikeren i Frankrike på den tiden, Jean-Pilippe Rameau, organist i Notre Dame de Paris.

Dette er musikk opprinnelig skrevet til et større juleselskap for å underholde folk

Dette er så ikke kontemplativ musikk, den er direkte, det sildrer og trilles og spretter – overskudd er nøkkelordet.

Balbastre ville skrive enkel musikk med stor virkning, slik også med julevariasjonene. De er til å bli glad av, slik det sprudler av gårde. Han skjønte ikke hvorfor det skulle skrives så komplisert musikk, mens den (tilsynelatende) folkelige nådde lengst ut. Dette er ikke musikk for folk med furer i pannen.

De fire suitene er skrevet for cembalo, fortepiano og/eller orgel – fritt valg. Olivier Baumont har derfor valgt å spille de fire suitene på forskjellige instrumenter. Det er ikke fremmed og ødelegger ikke noe som helst i sammenhengen, det kler den. Når disse jordnære klangene og rytmene byr seg fram, er det jul i stua. Kanskje ligger den under juletreet til en og annen organist (som får lyst til å spille Balbastre neste jul).

---

Orgel

  • Claude Balbastre: Quatre Suites de Noëls (Fire suiter for julen)
  • Olivier Baumont – på cembalo, fortepiano og orgelet i Moucherel-Montbrun de Cintegabelle.
  • Témperaments radiofrance
  • Tem 316022/ Naxos Norway
  • Prøv spor 18 og 20

---

Interessant fra arkivene

Den mest-for-pengene-utgivelsen i år er signert Tyskland – en samleutgave av julemusikk i alle fasonger. Ikke minst er det ukjente interessant. Når noen sier: Det blir Bachs Juleoratorium i år også, kommer disse platene og sier at slik trenger det ikke være.

Og så rommer albumet et av verdens mest bortgjemte og vidunderlige juleoratorier, Oratorio de Noël

En utgivelse på det tyske selskapet Hänssler kommer opp med juleoratorier og musikk av Herzogenberg, Brunckhorst, Otto Nicolai, Rinck, Schütz (hans julehistorie), Telemann, Corelli og flere, både ukjent og kjent musikk. Her er det musikk av sånn passe, god og veldig god kvalitet i tilsvarende utførelser. Jeg har hatt stor glede av å høre på dette. Her er blant annet nytt og smilende stoff for amatørkor, helt klart. Alt til en ekstremt billig penge. Det skal lyttes med åpent sinn, ikke analytisk.

Og så rommer albumet et av verdens mest bortgjemte og vidunderlige juleoratorier, Oratorio de Noël av Camille Saint-Saëns. Sentimentalt, ja, – men legg øret til, og etterpå spør jeg: Er det ikke fint?

Skal en virkelig nyte julemusikken må en svelge aldri så lite sentimentalitet av og til, en kan plutselig begynne å gråte av en merkelig gjenkjennelse, for eksempel. Jeg tåler det. Det er som å sitte i kirka julekvelden, det er ikke det hardeste budskapet vi får. Vi får mye, bare ikke Bachs Juleoratorium og Händels Messias.

---

Oratorium

  • Christmas Oratorios og Concertos
  • Monteverdi-koret i München, Oregon Bach Festival Orchestra, Heinrich Schütz-Ensemble, Helmuth Rilling med mange flere.
  • Hänssler Classic/ 6 cd HC 22034
  • Prøv: cd 1 spor 6, cd 4 spor 3, cd 5 spor 8, cd 6 spor 8 og 9

---

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Anmeldelser