Anmeldelser

Teater til barnet i oss alle

Stykket lykkes med å ta vare på noe av essensen i den verdensberømte fortellingen. «Den lille prinsen» er ikke bare ment for barn, men for barnet den voksne en gang var.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Da poeten og piloten Antoine de Saint-Exupéry skrev Den lille prinsen i 1943, ante han ikke hvor stor den lille boken på snaut 100 sider skulle komme til å bli. Ei heller at hans egen skjebne skulle ende som bokens forteller – med en flystyrt.

Fortellerstemmen er forfatteren selv, en strandet pilot midt i Sahara. Kampen mot å tørste ihjel er et kappløp mot tiden, og midt i det desperate forsøket på å reparere flyet sitt, møter han en liten gutt med lyst hår og mange spørsmål. Dette er den lille prinsen, som har kommet til jorden fra asteroide B612 i håp om å lære mer om verden og menneskene som bor her.

En balansegang

Det har vært gjort flere forsøk på å filmatisere og sette opp fortellingen med vekslende hell. Skal man få til god fremdrift, står man i fare for å miste det som er bokens store styrke; livsvisdommen, poesien og undringen over de store spørsmålene i livet.

Den lille prinsen er samtidig så proppfull av dette, at man kan tippe over i det pompøse, hvis man ikke vokter seg vel. Antoine de Saint-Exupérys store styrke ligger i evnen til å holde balansen, til å formulere enkle og dyptgående setninger på samme tid.

.

Sirkus

På Nationaltheatrets rustikke scene i Kanonhallen blir vi tatt med inn i sirkusmanesjen, noe som fungerer overraskende godt. Det åpner opp for mange muligheter til raske skift mellom fortellingens forskjellige planeter, og karakterene den lille prinsen møter på sin vei. I boken aner man pilotens frustrasjon over det irriterende antall spørsmål den lille prinsen stadig kommer med. Ikke ulikt nysgjerrigheten barn ofte byr på.

Det er likevel hjertet han får for sin lille venn som banker sterkest. Sammen – og hver for seg – vandrer de på en dannelsesreise i jakten etter det som virkelig betyr noe. I tittelrollen gjør Linn Bjørnvik Grøder prinsen til en noe mer enerverende karakter, proppfull av spørsmål, med mindre barnlig sjarme. Det blir en karakter vi savner å få mer hjerte for.

Fargerikt

Anders Mordal viser hvilken dreven skuespiller han er i rollen som piloten, mens regissør Kjersti Haugen klokt løfter frem fortellingens øvrige biroller. De ulike karakterene den lille prinsen møter på reisen fra planet til planet, før han når frem til jorden, er nemlig et fargerikt spekter av menneskelige tilbøyeligheter: Marika Enstad er frydefullt og burlesk til stede i rollen som konge uten undersåtter, og siden som drukkenbolt som tar essensen av å komme inn i en ond sirkel på kornet. Drukkenbolten drikker for å glemme at han skammer seg over at han drikker.

Et imponerende stykke arbeid, gjort av Magnus Børmark, som står bak sangtekster og musikk, løfter forestillingen. I rollen som «Den innbilske» viser Jacob Jensen at han har komikken og musikken i blodet. Et gullkledd nummer som hensetter en til Karpes musikklandskap, gjort med sjarme og lekenhet.

I rollen som rev, som så gjerne vil bli temmet, byr han på et rørende musikalnummer med den lille prinsen. I refrenget «en venn er en du må venne deg til», er det som om bokens humanistiske filosofi klinger med; verdien av å knytte bånd og investere tid i noe utenfor en selv.

Det rike språket og de gåtefulle bildene blir noe både små og store bærer med seg ut av salen

—  Kjersti Juul
.

Gåtefullt

Eirin Tamar Ohana Goksøyr sjonglerer styrke i luftakrobatikk med en sterk scenisk tilstedeværelse i rollen som rose, som stadig krever omsorg og oppmerksomhet fra den lille prinsen. En grisk forretningskvinne som eier alle stjernene, og en lyktetenner som bare er opptatt av å adlyde instrukser, hører også med til karakterene den lille prinsen møter. De er sitt behov, uten egentlig å forstå hvorfor. De er alle sin egen lille planet, ute av stand til å se hele universet og den store sammenhengen.

«Man ser bare godt med hjertet. Det viktigste er usynlig for øynene», hører til fortellingens mest kjente og siterte formulering. I Kjersti Haugens regi ivaretas bokens essens, og et viktig premiss for Antoine de Saint-Exupérys fortelling: Den lille prinsen er ikke bare ment for barn, men for barnet den voksne en gang var. Det rike språket og de gåtefulle bildene blir noe både små og store bærer med seg ut av salen.

---

Teater

Den lille prinsen

Av Antoine de Saint-Exupéry

Regi og dramatisering: Kjersti Haugen

Komponist og musikalsk ansvarlig: Magnus Børmark

Scenografi og kostymedesign: Leiko Fuseya

Koreograf: Magnus Myhr

Lysdesign: Kristin Bredal

Nationaltheatret, Kanonhallen

---


Kjersti Juul

Kjersti Juul

Kjersti Juul er teateranmelder i Vårt Land. Har du tips eller innspill til Kjersti, send en e-post til post@kjerstijuul.no.

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser