Anmeldelser

Kjærligheten tar aldri slutt

Det mest rørende i franske «En vakker morgen» er en voksen datters sorg over at faren hennes forsvinner inn i en tåke av blindhet og demens.

Filmen fletter sammen to viktige sider ved ettbarnsmoren Sandras liv: Forholdet til egen far og forholdet til en ny kjæreste.

Faren, Georg Kienzler, har arbeidet som filosof gjennom et langt liv, men har nå fått en sjelden sykdom – Bensons syndrom – som bryter ned nervene, svekker synet og ødelegger hukommelsen. Skuespiller Pascal Greggory gjør en formidabel tolkning av den aldrende mannen.

En forklaring på filmtittelen antydes: Ordene En vakker morgen står i Georgs egen selvbiografi, der han skildrer oppveksten sin i Wien med en far som tok livet av seg. Slik antyder regissør Mia Hansen-Løve at kontrasten mellom det vakre og det vonde i livet kan være voldsom.

Georgs skjebne følger vi hovedsakelig gjennom Sandra, meget sterkt framstilt av Léa Seydoux. Sammen med en søster og deres mor forsøker hun å få plassert faren på et sykehjem i Paris. Det viser seg å være vanskelig å finne et sted der han kan trives.

Kjæreste

En passant forstår vi at Sandras ektemann døde fem år tidligere. Nå tror hun at kjærlighetslivet er over.

Men regissøren vil det annerledes. Hansen-Løve skaper en fortelling som pendler mellom Sandras mange forsøk på å gi faren Georg en trygg tilværelse mot livets slutt, og hennes oppdagelse av at lidenskapen fortsatt er en deilig, livsnødvendig frukt som plutselig ligger på et fat foran henne.

Men Clément (godt spilt av Melvil Poupaud) som hun innleder et forhold til, er gift. Dermed havner Sandra og han i en følelsesmessig trekant som legger mer og mer press på dem begge. Holder hun ut å være elskerinne? Er han villig til å bryte ut av sin lille familie og velge Sandra fullt ut? Er dette en kjærlighet som er verdt å satse på, eller er de bare rammet av forelskelsens intense blaff som snart vil slukne av seg selv? Svaret skal ikke røpes.

---

Drama

En vakker morgen (Un beau matin)

Regi/manus: Mia Hansen-Løve

Med: Léa Seydoux, Melvil Poupaud, Pascal Greggory, Nicole Garcia

Frankrike 2022

1 time 52 minutter, Aldersgrense: 12 år

---

Datter av filosofer

Man skal være forsiktig med å lese selvbiografiske trekk ut av kunstneriske verk. Men det virker rimelig å tro at Hansen-Løve drar veksler på erfaringer fra egen familie. Regissøren har vokst opp med en mor og en far som begge er filosofer. Etter hvert skilte foreldrene lag.

Dette har satt spor i filmene hennes. I Dagen i morgen (2016) framstilte Isabelle Huppert en godt voksen filosofilærer som må nyskape livet sitt etter at ektemannen forlot henne.

I En vakker morgen har familieforholdene falt mer til ro. Filosofen Georg og Françoise (Sandras mor) er for lengst skilt og har fått nye partnere. Ekskonen forsøker stadig å hjelpe til med å få ham inn på et godt sykehjem samt rydde leiligheten etter ham. Den er full av filosofibøker.

Det fine med Hansen-Løves manus er at hun blåser i velprøvde dramaturgimodeller utviklet av Hollywood.

—  Kristin Aalen

Det fine med Hansen-Løves manus er at hun blåser i velprøvde dramaturgimodeller utviklet av Hollywood. I Dagen i morgen hektet hun den ene hverdagsscenen sammen med den neste på så stillferdig vis at dramatiske, bittersøte og tidvis komiske ting listet seg innpå tilskueren. Noe lignende skjer i En vakker morgen. Sandra tar sin åtteårige datter med til oldemor, som forteller at det noen ganger er vanskelig å leve og bli vist respekt i hennes alder. – Man må vise at man er der, sier den gamle damen med glimt i øyet. Så går mor og barn videre til morfar Georg, deretter til en park der jentungen får leke med en venn mens Sandra kommer i snakk med guttens far. Alt glir sømløst og ubesværet av sted.

en vakker morgen

Kjærligheten

Av de to historiene som tvinnes sammen i filmen – Georgs skjebne og Sandras lengsel etter ny kjærlighet – er det forholdet til faren som rører meg mest, ikke minst de såre dagboksopptegnelsene datteren finner, og som viser hans innsikt i egen sykdom og skjebne.

Summen av det Sandra kjemper med som datter av en uhelbredelig syk far, som enslig mor og som ung enke, gjør inntrykk.

—  Kristin Aalen

Mindre originalt er den unge kvinnens strev med den nye kjæresten. Trekantfortellingen sier isolert sett ikke mye mer om menneskelige følelser enn det vi har sett i lignende historier på kinolerretet.

Men summen av det Sandra kjemper med som datter av en uhelbredelig syk far, som enslig mor og som ung enke, gjør inntrykk. På et tidspunkt i filmen spilles låten «Love will remain». At kjærligheten vil vare, er riktignok et motto som ikke alltid stemmer, som når forholdet mellom ektefeller/partnere har visnet og de går hver til sitt.

Det Hansen-Løve likevel insisterer på, er at det er mulig å finne trøst og ny nærhet bare mennesker står sammen og velger hverandre – i gode og onde dager. I den forstand varer kjærligheten og lar seg fornye.

Les mer om mer disse temaene:

Kristin Aalen

Kristin Aalen

Kristin Aalen er frilans film- og scenekritiker og har skrevet filmanmeldelser for Vårt Land i en årrekke. Hun bor i Stavanger.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser