Biografien om Reichelt er krevende og fascinerende lesning

Karl Ludvig Reichelt praktiserte religionsdialog, kristen meditasjon og pilegrimsvandringer hundre år før slike praksiser fikk gjennomslag i norsk kirkevirkelighet. Fordi han var så tidlig ute ble han både misforstått og kontroversiell, men er desto mer aktuell i dag. Samtidig virker han på mange måter fremmed, preget av en forgangen tids språkbruk og tankegang.

Omvendt misjonær

«En omvendt misjonær» kaller Notto R. Thelle ham i den nylig utkomne biografien. Det kan misforstås. Reichelt var en kristen misjonær all sin dag. Men møtet med buddhismen i Kina forandret både hans kristendom og hans misjonærpraksis. Fortellingen om hvordan et åpent møte med en annen tradisjon skaper forandring og fornyelse, er både fascinerende og inspirerende.

Thelle er en nesten overkvalifisert biograf. Hans far – Notto Normann Thelle – var Reichelts aller nærmeste medarbeider i alle år i Kina. Forfatteren vokste opp i misjonen, og han har selv arbeidet som misjonær i Japan. Som skolert teolog og religionshistoriker makter han likevel å ha et kritisk blikk på Reichelt og hans livsverk.

Karl Ludvig Reichelt kom til Kina som misjonær i Det Norske Misjonsselskap i 1903. I 1905 hadde han det han selv beskriver som en «Damaskus-opplevelse» – altså en total forandring av samme slag som Paulus opplevde – i et buddhistisk kloster. Han kom til at buddhismen kunne være en vei til Kristus, og fikk det bekreftet da en buddhistisk munk etter dialog med Reichelt endte opp med å la seg døpe.

En radikal visjon

Dermed oppsto visjonen om et kristent kloster for buddhistiske munker. Det skulle ha et så buddhistisk preg at munkene ville kjenne seg hjemme. Misjonsselskapet kunne ikke være med på et så radikalt brudd med det som hadde vært misjonens linje. Dermed begynte Reichelt for seg selv og dannet Buddhistmisjonen. Etter et tilbakeslag i selve Kina, ble visjonen virkeliggjort i Hongkong.

Denne fortellingen ble formet av Reichelt selv, og omtales av Thelle som Buddhistmisjonens store narrativ. Han konfronterer denne fortellingen med sitt kildemateriale, og viser at den som alle store fortellinger er preget av forenkling og sammenhenger konstruert i ettertid – samt av den idealiseringen som følger av at fortellingen skal mobilisere misjonsvennene til innsats og givertjeneste. Thelles fortelling er atskillig mer motsetningsfylt, konfliktfylt og rotete – slik virkeligheten er.

Innforståtte referanser

Til tross for denne kritiske distansen, er det noe innforstått ved Thelles beskrivelse, som kanskje kommer av at han er så innenfor både Buddhistmisjonens tankeverden og buddhismen at han ikke helt ser hvor annerledes det oppleves utenfra. Det er mange innforståtte referanser både til buddhisme og til teologi, som gjør det vanskelig å henge med ut fra den kunnskapen for eksempel denne anmelderen har.

---

Biografi

Notto R. Thelle

Karl Ludvig Reichelt. Misjonær mellom øst og vest.

Verbum 2022

---

Som religionshistorisk og teologisk fagbok er dette i og for seg som det skal være – og denne boken er jo et fullt ut forsvarlig vitenskapelig verk. Men den har tydelige ambisjoner om å nå ut også til folk uten slik skolering. Behovet for utdypende forklaring og tilgjengelighet ivaretas et stykke på vei med en rekke faktabokser (pussig nok i rødt trykk), sitater, overskrifter og bilder med forklarende tekst. Men det er like fullt en krevende tekst å tilegne seg.

[ LES FORFATTERENS ESSAY: «Misjonæren som endevendte norsk misjonstenkning» ]

Godtroenhet og erfaringsteologi

Dette er kanskje en av grunnene til at jeg etter 560 sider sitter igjen med en rekke spørsmål. Trolig skyldes det også at Reichelt var en sammensatt og motsetningsfylt person, en som kanskje heller ikke nære medarbeidere helt ble klok på. At boken egger til spørsmål, er tross alt en kvalitet.

Hva var det for eksempel som gjorde at Reichelt i møte med buddhistisk praksis og åndelighet ble grepet av både fascinasjon, beundring og nysgjerrighet? De fleste av hans misjonærkolleger så jo bare mørkt hedenskap, tomme seremonier og djevelsk forførelse der han så dyp åndelighet og lengsel.

Det kan ha med hans personlighet å gjøre. Thelle sier han var preget av en nesten naiv godtroenhet, en forventning om at andre mennesker ville det gode. Det kan også skyldes hans pietistiske erfaringsteologi, der den åndelige erfaringen så å si var beviset for kristendommens sannhet. Den fikk ham til å se verdien av åndelige erfaringer i og for seg. «Det var hans egen troserfaring som hjalp ham til å gjenkjenne tilsvarende erfaringer i buddhismen», skriver Thelle.

Fra bedehus til buddhisme

Hans bakgrunn var bedehusets pietisme. Men han hadde tidlig tatt avstand fra den altfor strenge vekkelsesforkynnelsen med «en streng Gud fra Sinai». Thelle skriver også om logostanken fra Johannes-evangeliet, som Reichelt forsto slik at Den hellige ånd virker i hele verden, og dermed i alle religioner. Derfor kunne buddhister finne Kristus gjennom søken i sin egen tradisjon. Thelle påpeker at det i dette også ligger et element av vestlig overlegenhet – en tro på at kristendommen er den suverene religion som fullkommengjør alle de andre.

Til tross for den kritiske distansen, er det noe innforstått ved Thelles beskrivelse.

—  Erling Rimehaug

Om dette var et teologisk syn han hadde med seg fra begynnelsen, eller om det ble utviklet under møtet med buddhismen, har jeg ikke fått helt klart for meg. Thelle sier at Reichelts teologi ble formet av det åndelige livet han var med på å utvikle.

Konkretisert visjon

Det er da også den konkrete virkeliggjørelsen i klostrene han bygde som er det mest slående og særpregede ved Reichelts virke. Han tok ganske ubekymret buddhistiske symboler, begreper og gudstjenesteformer i bruk for å formidle sitt budskap. Delvis handlet det om at de besøkende buddhistene skulle kjenne seg hjemme. Men det var også et forsøk på å formidle selve budskapet om Kristus slik at det ble tilgjengelig for buddhister. Han kalte buddhistiske begreper for «ordkar», som han kunne fylle med sitt kristne innhold. Men ville ikke den buddhistiske forståelsen farge innholdet i karene?

Fortellingen om hvordan et åpent møte med en annen tradisjon skaper forandring og fornyelse, er både fascinerende og inspirerende.

—  Erling Rimehaug

En slik tilnærming er ikke uproblematisk, og mange oppfattet det som en farlig religionsblanding som kunne viske det kristne budskapet ut. Thelle lar disse kritiske innvendingene først og fremst komme til orde gjennom de kritikere og motstandere Reichelt sto overfor. Dermed kan det skapes et inntrykk av at kritikken bare skyldtes misforståelser og vrangvilje.

[ ̧«Hun var del av vekkelsene som endret Norge» ]

Dramatisk fortelling

Samtidig var det denne praktiske demonstrasjonen av visjonene som gjorde så dypt inntrykk på mange besøkende – og også de som fikk lese om dem i Reichelts bøker og artikler. Det var mer enn teori han formidlet, og nettopp derfor er han fortsatt aktuell som inspirasjon til å gå nye veier.

Fortellingen om Reichelt og hans misjon er dramatisk. Her er krig og opprør, livsfarlige situasjoner, mirakuløse redninger. Det er også en spennende reise inn i en ukjent verden, glimt inn i en helt annen kultur og tid. Men mest av alt er det en fascinerende fortelling om hva som kan skje med den som møter verden med nysgjerrig åpenhet.