På nattklubb med Shakespeare

En midtsommernattsdrøm er Shakespeares kanskje aller mest festlige og fantasifulle stykke. Rikdommen i teksten gir regissører mulighet til å velge ulike retninger, der stykkets natteverden kan legges til nærmest hvor man vil.

I Sigrid Strøm Reibos regi er midtsommernatten blitt til et eneste stort nachspiel fylt av technomusikk, neonlys og hauger av glitter. Puck inntar rollen som drag-artist, og trylledråpene hans er trolig ikke det eneste mistenkelige stoffet i omløp. Med en scene omgjort til en undergrunnsklubb, er det bokstavelig talt duket for menneskets nattside. I kompani med scenograf og kostymedesigner Katrin Nottrodt, setter regissør Reibo sin tydelige signatur på teaterklassikeren.

Innfløkte intriger

Stykket tar for seg den lunefulle kjærligheten. Den som gjør at vi higer etter hen som ikke vil ha oss, og mister interessen for dem som vil.

Selve handlingen utspiller seg som et flettverk av intriger. I det ene øyeblikket følger vi forberedelsene til hertugens bryllup. I det neste befinner vi oss i en fortryllet skog og alveverden (les: undergrunnsklubb).

Vi blir kjent med Hermia, Demetrius, Lysander og Helena som alle er forelsket, bare ikke i den de kan få. Forviklingene tilspisser seg når skogsånden Puck blander seg inn og forhekser dem, mens alvedronningen Titania fortrylles til å begjære et esel. Dessuten møter vi en gjeng heller tvilsomme skuespillere.

Stor komikk

I rollen som amatørteater-trupp som skal sette opp et tragisk lystspill, klarer ensemblet å dra Shakespeares parodi på teaterkunsten helt ut. En midtsommernattsdrøm er som kjent en komedie i bunn, og det er når Reibo demper technomusikken og rydder plass til et mer nakent spillerom, at komikken får blomstre og forestillingen fungerer best.

---

Teater

William Shakespeare

En midtsommernattsdrøm

Bearbeidet av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs.

Regi: Sigrid Strøm Reibo

Komponist: Amund Ulvestad

Scenografi og kostymedesign: Katrin Nottrodt

Nationaltheatret, Kanonhallen

---

Her får Bartek Kaminskis komiske talent utløp i (stykkets kanskje mest takknemlige) dobbeltrolle som esel og overivrig teateramatør. Håkon Ramstad gjør mye ut av rollen som skuespiller som bokstavelig talt er satt på sidelinjen, mens Marian Saastad Ottesen byr på ellevilt eselbegjær, for å nevne noen høydepunkter.

[ «Susie Wang kan kunsten å sjokkere» ]

Tåkelegger

I En midtsommernattsdrøm handler mye om å miste kontrollen. At mennesket har sider som ikke tåler dagens lys, begjær som kan komme ut av kontroll og en lengsel som kan løpe løpsk. Nationaltheatrets rustikke scene på Kanonhallen er som skapt for nettopp det. En undergrunnsklubb og et nachspiel der alt kan skje.

[ «Boka om Ways of Seeing er en ubehagelig påminnelse»  ]

Men selv om konseptet er godt, står det tidvis i fare for å spenne bein på seg selv. På sitt svakeste tåkelegger scenerøyken mer enn å inngå i en stemningsskapende scenografi, mens musikken overdøver språkets egen melodi. Slik glipper også noe av Shakespeares unike evne til å la det flyte florlett og dypt analytisk på samme tid.

Selv om konseptet er godt, står det tidvis i fare for å spenne bein på seg selv.

—  Kjersti Juul

En midtsommernattsdrøm byr på latter, men spiller også på spenningen mellom det åpne og det tilslørte, det lovlige og forbudte. På Kanonhallen inviteres man inn til et nachspiel det er gøy å være med på, men der muligheten for en virkelig god fest glipper.