I den klassiske renessansekunsten, for eksempel i Michelangelos freske av Edens hage i Det sixtinske kapell i Vatikanet, er både Adam og Eva kliss nakne. Ikke engang et fikenblad dekker deres edlere deler. Fremstillingen er klart i tråd med Genesis: «Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre.»
Hvorfor er da barnebiblene jeg leser så bluferdige? Hvis Adam og Eva ikke skammet seg over sin nakenhet, hvorfor skal leseren gjøre det? Jeg skulle ha likt å høre begrunnelsen for dette puritanske valget i moderne barnebibler. Er det barnas eller de voksnes blikk som blir forsøkt beskyttet mot menneskekroppens kjønnsdeler?
En flik av en brystvorte
I Min store bildebibel likner Adam og Eva to uskyldige tenåringer. Illustratør Marijke ten Cate er ikke like freidig som Michelangelo, men tyr heldigvis ikke til overdrevent kreative sensurstrategier. Hennes fremstilling byr på både Evas brystvorte og Adams blottede rumpe. Jeg tviler på at det vil utløse et skred av syndig begjær.
Min store bildebibel er, som tittelen antyder, en bok der det visuelle står i sentrum. Stor er den også, med nærmere 130 dobbeltsidige illustrasjoner. Boken kom på norsk første gang i 2016, med et andre opplag i 2021. Tekstene er skrevet av et helt lite kobbel av barnebokforfattere nevnt i forordet, uten at jeg helt forstår hvorfor det er så mange, for rent stilistisk fremstår teksten som ganske uniform og ikke som en antologi med flere forfatterstemmer.
Ifølge forlaget passer utgivelsen for barn i alderen fire til åtte år. Den er utstyrt med et kort forord og inneholder, dessuten, en historisk oversikt og en forklarende ordliste over bibelske begreper. Bra!
Det er verdt å nevne at kvinnene er langt mer synlige i denne barnebibelen sammenliknet med mange andre. Av godt og vel 650 avbildete personer (engler ikke medregnet), viser mine beregninger at 445 av dem er menn eller gutter, mot 215 kvinner eller jenter. En mulig forklaring på denne, etter bibelske forhold ganske balanserte gjengivelsen, er at illustratøren er kvinne og forstår problemstillingen.
Best for de yngste
Min store bildebibel følger en konvensjonell oppbygning uten de helt store overraskelsene. Den fremstår som en rikt illustrert praktbok og presenterer et utvalg fortellinger fra Bibelen som enkeltstående episoder. Det begynner med skapelsesberetningen, et knippe barnevennlige historier fra Det gamle testamente, Jesu fødsel, hans gjerninger, død og oppstandelse, Paulus, de første kristne og Guds by i Johannes’ åpenbaring.
---
Barnebibel
Liesbeth van Binsbergen m. fl. og Marijke ten Cate (ill.)
Min store bildebibel
Oversatt av Bodil Engen
Målgruppe 4 til 8 år
Verbum 2016
---
Marijke ten Cates illustrasjoner er utført med en virkningsfull strek. Hun er særlig god til å skildre menneskelige følelser. Like god er hun ikke til å utnytte Bibelens mest dramatiske scener. Særlig Det gamle testamente er en gullgruve for fantasirike tablåer og voldsomme scener, som lett overgår dagens fantasylitteratur. Barn elsker skrekk og gru, og dette potensialet kunne ha blitt enda bedre utnyttet. I likhet med de fleste andre barnebibler, dropper også denne boken historien om Kain og Abel og Abraham som nesten ofrer Isak.
Barn elsker skrekk og gru, og dette potensialet kunne ha blitt enda bedre utnyttet.
— Gabriel Michael Vosgraff Moro
Det er ingen stor overraskelse at heller ikke «Jobs bok» eller «Forkynneren» nevnes. Sistnevnte er åpenbart en skikkelig nøtt å tilgjengeliggjøre for barn, men jeg skulle gjerne sett at Bibelens mer vrange og filosofiske bøker ikke alltid forbigås i stillhet i de barnelitterære gjenfortellingene. Min store barnebibel passer derfor best for de litt yngre barna, for særlig problematiserende er den ikke.
Hvorfor må Jesus dø?
Da den danske forfatteren Ida Jessen for noen år siden utga barnebibelen Bibelhistorier, for øvrig en fabelaktig bok, fremhevet hun at det var viktig for henne å forsøke å fortelle historien om Jesus slik at det ble mulig å forstå hvorfor menneskene drepte Guds sønn.
I Min store bildebibel gis ingen slik begrunnelse. Jesu siste timer før arrestasjonen i Getsemane, introduseres nærmest ut av det blå. Leseren får ingen hint eller forvarsler. Jeg kan ikke skjønne annet enn at et barn må sitte igjen med mange spørsmål. Jesu død er vanskelig å begripe. I en forenklet versjon blir den ubegripelig. Merkelig er det også at det siste måltidet med disiplene og nattverdens sakrament er droppet fra utvalget.
Likevel må dette sies å være en relativt vellykket barnebibel. Som en første introduksjon til bøkenes bok, er den et trygt og smakfullt valg.
