Hun var del av vekkelsene som endret Norge

Gerda Karijord ser selvbevisst inn i kameraet på forsiden av boka Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion. Karijord var den første kvinnelige «forstander» for en menighet i Norge. Hun er en av flere kvinnelige pionerer innen norsk kirkeliv.

En annen viktig skikkelse var Marie Monsen som i sin tid som misjonær hadde avgjørende betydning for det som ble en husmenighetsbevegelse som har preget kinesisk kristenliv fra mellomkrigstiden, gjennom kommunistisk styre og undertrykkelse, og fram til det moderne Kina. Begge var kvinner som viste at lederposisjonene langt fra bare var forbeholdt menn.

Marie Monsen er «hovedpersonen» i kapitlet om vekkelse som «transnasjonalt handlingsrom for forhandlinger om religiøsitet, kall og kjønn», skrevet av religionshistoriker Karina Hestad Skeie. Det handler om hvordan vekkelsene overskred nasjonale grenser, og hvordan disse vekkelsesbevegelsene la nye premisser for forhold knyttet til kjønnsroller og posisjoner. Kort sagt kan man si at et kall fra Gud overstyrte eventuelle menneskelige begrensninger for hva en kvinne kunne gjøre.

Marie Monsen framstår nettopp som en som konsekvent lot sin kallsopplevelse, og sin opplevelse av Guds kontinuerlige ledelse, veie tyngre enn strukturer som var fastlagt.

Kvinners rett til å forkynne

Kvinners kallsgjerning handlet imidlertid om mer enn personlige og individuelle valg. I sin konsekvens undergravde det også rolleforståelsen i mer tradisjonelle kristne strukturer, ikke minst representert ved Den norske kirke. Kvinner fikk derfor tidlig i mange tilfeller en mye friere rolle innen frikirkeligheten og lavkirkeligheten enn i mer offisielle kirkelige sammenhenger.

Kirkehistorieprofessor Ingunn Folkestad Breistein bidrar med et kapittel om frikirkenes rolle i fremveksten av det moderne Norge. Hun påpeker at det fantes kvinnelige pastorer i enkelte frikirkesamfunn lenge før Ingrid Bjerkås, og at Bjerkås derfor burde refereres til som Den norske kirkes første kvinnelige prest, ikke som Norges første kvinnelige prest. Sistnevnte var antakelig Gerda Karijord. Hun ble forstander i Narvik Misjonsmenighet i 1915.

Det er interessant at allerede Fredriks Franson – som var en av dem som brakte nye internasjonale vekkelsesmetoder til Norge i andre halvdel av 1800-tallet – ga kvinner rett til å forkynne på samme måte som menn. T. B. Barratt, som ble pinsebevegelsens norske pioner, forsvarte kvinners rett til å være forstander og eldste.

---

Sakprosa

Inger Marie Okkenhaug og Karina Hestad Skeie (red):

Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion. Norske aktører, ideer, forhandlinger og praksis 1846 – 1986

210sider, Universitetsforlaget 2022

---

Langt fra alle frikirkelige miljøer har vært i tet når det gjelder ordinasjon av kvinner. Det er likevel en kjent sak at kvinner fikk stemmerett og lederposisjoner i flere frikirkelige og lavkirkelige sammenhenger før de fikk stemmerett i Norge. På den måten var disse bevegelsene med på å endre forståelsen av kvinnens plass i samfunnet.

Moodys vekkelsesbevegelse

Teolog og pedagog Birger Løvlie har et interessant kapittel om Dwight M. Moodys innflytelse i Skandinavia. Moody var amerikansk vekkelsespredikant som også virket i Europa. Vekkelsen ble derfor transnasjonal, og påvirket kristendomsforståelsen hos brede lag av folket der den fikk nedslag. Nedtoningen av det nasjonal-kristelige som bevegelsen representerte, sto i motsetning til den statskirkelige enhetskulturen som i andre halvdel av 1800-tallet fortsatt virket sterk i land som Norge. Den lutherske statskirke hadde en tydelig nasjonal identitet, og en forståelse av å representere folket.

Norsk frikirkelighet blir et stadig mer marginalisert fenomen i kulturen, og risikerer dermed å bli usynliggjort i forskning og historieskrivning.

—  Per Eriksen

Vekkelseskristendommen som mer enn noe var inspirert av Moody, kom dermed også til å endre karakteren til statskirken, slik lyriker og litteraturhistoriker Sigmund Skard har påpekt. I Norge skjedde dette ikke minst fordi store deler av «vekkelsesfolket» befant seg innenfor statskirkestrukturen.

[ «Sterkt om kropp, men svakt om kjønn fra Charlotte Rørth» ]

En ny ting ved Moodys vekkelsesstrategi var hans vektlegging av sang. Sangeren og komponisten Ira Sankey fikk stor betydning for hans arbeid. Et annet kjennetegn var koblingen mellom vekkelse og omsorg for fattige. I et av vekkelsens største nedslagsfelt, Glasgow, ble det daglig servert frokost til 2000 fattige, samtidig som møtekampanjene førte til masseomvendelser.

Løvlie påpeker at det var to aspekter ved den nye vekkelsesforkynnelsen som både samsvarte med trender i samtiden og forsterket disse; individualisering, og et mer positivt menneskesyn som skapte tro på bedring av livsvilkårene.

Åpen tilgjengelig

I Skandinavia var det først og fremst Fredrik Franson (som startet Det norske misjonsforbund) og Johan Storm Munch og Paul Wettergren (som startet Frikirken) som introduserte Moodys vekkelsesbudskap.

Gjennom dette ble store deler av norsk kristenhet knyttet til en transnasjonal vekkelsesbevegelse. Dette hadde klare ringvirkninger i det norske samfunnet.

Norsk frikirkelighet og lavkirkelighet blir et stadig mer marginalisert fenomen i kulturen, og risikerer dermed å bli usynliggjort i forskning og historieskrivning.Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion kan bøte noe på dette.

Boka ligger med åpen tilgang på nettsiden til Universitetsforlaget. Her er det mange spennende perspektiver som belyses gjennom åtte selvstendige kapitler. La ikke en fagtung boktittel være til hinder for lesning!