Anmeldelser

Engblad viker ikke unna for det mest smertefulle og uløselige

Erik Engblad har skrevet en velkomponert roman om en mann som ikke klarer å bli den han ønsker å være.

Jarle er en hederskar. Nevene hans kan både kjærtegne, bygge hus, lage mat og sette igang en kjærlighetshistorie. Men nevene hans kan også være så altfor brå og harde. Jarle er nemlig ikke bare en hederskar, men også en veldig sint mann. Når samboer og barn med god grunn blir redde for sinnet hans, tar han også på seg arbeidet med å forsøke å bli den han ønsker å være.

Det koster, men Jarle går på meditasjonskurs og lærer seg teknikker for å mestre sitt eget sinne. Han vil virkelig ikke bli som sin egen far, selv om ekkoene mellom generasjonene gjaller gjennom boka.

Tre hus og tre generasjoner

Handlingen i Situasjoner kretser rundt tre hus og tre slektsledd. Jarle og Trine har kjøpt et ganske slitent hus i skogkanten, og Jarles kamp mot forfallet blir en symboltung parallell til arbeidet han må gjøre for å bli en bedre far og partner. Datteren hans, Johanna, har flyktet inn i et annet hus, nemlig dokkehuset farfaren med nennsom hånd har laget til henne.

Men Jarle vil til et tredje hus, og det er først og fremst relasjonen til datteren som skal i orden: Han drar med seg Johanna på leit etter ei hemmelig koie i marka. Her finnes et håp om fred, at de kan de være i ett med hverandre, her vil Jarle bli det mennesket og den faren han ønsker å være. For det finnes ikke slem i skogen, sier Jarle når han og datteren finner et kadaver etter at et rovdyr har vært på ferde. I sivilisasjonen er det dog ikke like enkelt.

Unngår klisjeene

Jarle er ikke den første sinte arbeiderklassemannen i norsk samtidslitteratur. Men mens mange forfattere legger stor vekt på håndverkerens fremmedhet i et feminisert og høyt utdannet samfunn, unngår Engblad å gjøre Jarles kamp til en kamp mot ytre forhold. Uten at de blir uvesentlige faktorer, skylder ikke Jarle på kvinnene eller klassesamfunnet. Han vil heller innover, og går metodisk inn for å endre seg selv.

Denne styringen bort fra av klisjeene gjør Jarle til en kompleks og troverdig karakter, en vi får sympati med og heier på. Og Engblad viker ikke unna for det mest smertefulle og uløselige: hvor ekstremt vanskelig det kan være å gå fra selverkjennelse til endring.

I subtile språkvalg skinner en foruroligende og nesten konstant trussel om vold gjennom.

—  Åste Dokka

Troverdigheten Jarle har som karakter, lar seg likevel ikke enkelt overføre til en tilsvarende troverdighet som bokas forteller. Jarle er jo ingen intellektuell, og vendinger av typen «...hva heter det, latent..» forekommer ofte. Det er som om forfatteren har vansker med å la seg inkarnere i en forteller med lavere språkbeherskelse enn ham selv. Engblad klarer ikke helt å løse konflikten mellom Jarle som troverdig taus snekker og den som fører pennen i romanen.

---

Roman

Erik Engblad

Situasjoner

184 sider, Aschehoug 2022

situasjoner

---

Når dette er sagt, er boka stramt komponert og disiplinert uten å bli tørr eller knapp. Tvert imot er den drivende skrevet, ofte sånn at det gjør vondt å lese. I subtile språkvalg skinner en foruroligende og nesten konstant trussel om vold gjennom, selv om teksten så vidt jeg kan huske ikke inneholder et eneste faktisk slag.

Noe uforløst

Denne leseren får ikke helt grep om samboeren Trine – og i tråd med arvesyndens logikk er det den brutale faren til Jarle som blir viktig, og ikke mora, som faktisk oppdro ham. Kvinnene er i beste fall statister. Det er kanskje greit for å feste blikket, men en litt mer nyansert palett i kvinneportrettene kunne tilført romanen mer farge og liv.

Handlingen kulminerer i en gravferd, som er skrevet fram med forbløffende troverdighet. Selv har jeg forrettet i mange begravelser, men sjelden lest en særlig sakssvarende begravelsesskildring i norsk samtidslitteratur. Om det er intendert eller ikke, er det likevel noe som glipper på bokas siste sider. Vi får ikke helt svar på det vi lurer på, og selv om det i og for seg er en god gjenspeiling av livet, oppleves landinga uforløst som litteratur.

Åste Dokka er kommentator og bokanmelder i Vårt Land.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser