Undertegnede oppdaget først Scott The Painter, som han kaller seg på Instagram, på, nettopp, Instagram. De meningsmettede illustrasjonene med teologisk innhold har en dybde som gjør at man stopper opp og tenker, eller først og fremst blir man kanskje berørt.
Scott Erickson har vært omreisende live-tegner på turné med musikere, derav kunstnernavnet (har vi noen slike i Norge?), men et sammenbrudd i slutten av trettiårene gjorde at han var nødt til å se på livet sitt og hvorfor han, trass i alt som gikk så bra, var så ulykkelig hele tiden.
[ Ukrainske kvinner føder i kjellere mens bombene faller ]
Tyrannosaurus Rex
Erickson er en usedvanlig klok mann, gift med en usedvanlig klok kvinne, og han har gått nok i terapi til å skjønne at det vonde som ikke går bort, er det ubevisstes forsøk på å si at noe må endres. Så da Erickson skjønte at han drømte om å gjøre noe annet enn det han gjorde, var konas enkle respons: «Kanskje det er på tide å gjøre noe med det?»
Men vi gjør ikke det vi er aller mest redd for før vi må, og idet Erickson skjønte hva han var aller mest redd for, altså det han ønsket seg aller mest, stiftet han bekjentskap med Gi Opp-stemmen, i boka illustrert ved den fryktinngytende Tyrannosaurus Rex-en fra Jurassic World, altså den svære karen som skremmer livet av en liten gutt midt på natta ved å drikke av familiens svømmebasseng.
Dette er utgangspunktet for den personlige, rørende og morsomme selvhjelpsboka Say Yes. Discover the surprising life beyond the death of a dream, som også rommer Ericksons fantastiske illustrasjoner.
Jung og Jesus
Det er mye Carl Jung, Joseph Campbell og Jesus Kristus i Say Yes, og den som trodde dette var en vanlig selvhjelpsbok om å tenke positivt, må tro om igjen. Det er en modig og utfordrende bok dette, ikke minst teologisk.
Ericson går langt, og kanskje for langt, slik han selv uttrykker bekymring for, i å hevde at lengslene våre er lagt ned i oss av Skaperen selv, for at vi skal søke å få dem oppfylt. Ikke som i å drømme om materielle goder, mer som det vi innser at vi har dyttet langt bort idet vi går gjennom øvelsen det er å se for oss vår egen død.
---
Livsmestring
Scott Erickson
Say yes. Discover the surprising life beyond the death of a dream
224 sider, Zondervan 2022
---
Erickson tar oss nemlig gjennom denne øvelsen, men først tar han oss gjennom sin egen kamp med Gi Opp-stemmen. Den som har store drømmer, har også et slitsomt liv, kan det virke som, og for Erickson er nok dette sant mer enn for mange andre. Derfor kan han også skrive med troverdighet. For spørsmålet er om det går an å velge bort sine egne drømmer, og hvor lenge det er mulig å si nei. Om vi i det hele tatt har noe valg.
Traumatisert av Armageddon
Say Yes er en bearbeidet versjon av Ericksons liveshow med samme navn, derfor er dette en særpreget muntlig bok, og han skriver med en blanding av letthet og tyngde som bare et menneske som hele livet har slitt med et mørkt sinn kan prestere.
Den som trodde dette var en vanlig selvhjelpsbok om å tenke positivt, må tro om igjen.
— Kristine Hovda
At han ble misbrukt av barnevakten som barn kommer fram i en bisetning, at han falt utenfor på barneskolen vies heller ikke mye plass, og ikke det faktum at han vokste opp i en konservativ protestantisk menighet der Jesu gjenkomst og Armageddon var et stadig tilbakevendende tema, noe som har traumatisert ham mer enn han selv var klar over, før han i voksen alder måtte konfrontere sin manglende evne til å se for seg hva som skal skje i framtiden – den var jo allerede lagt: Jesus skulle komme tilbake som en kosmisk vaktmester og fikse alt sammen.
[ «Søetorp har skrevet en dypt fascinerende bok om da løftene sviktet» ]
Motgang er nøkkelen
Den giftige, pietistiske ideen om at de jordiske lengslene våre er noe man må gjemme unna i bytte mot et liv i himmelen, er i sin ytterste konsekvens mat for selvmordstanker, og Erickson tar et klokkerent oppgjør med dette. Samtidig ser han ut til å ha en usvikelig tro på at det er nettopp motgang som er nøkkelen til et godt liv.
Når vi er så langt nede at vi er i kontakt med alt i oss som sier nei, er vi kanskje endelig i stand til å begynne å si ja, mener forfatteren. For når drømmen om hvordan alt skulle bli har dødd, kan det oppstå noe nytt. Og her dukker Ericksons Tyrannosaurus Rex opp. Monsteret som gir oss de tre solide argumentene for hvorfor vi burde gi opp: 1. Ingenting kommer til å forandre seg. 2. Du er stygg og dum. 3. Det er bedre å dø enn å leve.
Tro på endring
Erickson gir oss ikke bare konkrete verktøy for å utforske våre egne drømmer og lengsler, han holder oss også i hånden i møte med Gi Opp-stemmen, og han gir oss gode teologiske og psykologiske argumenter for hvorfor Gi Opp-stemmen tar feil. Og det er her det virkelig begynner å bli interessant.
For å ta det første først: Ideen om at ingenting kommer til å forandre seg, er den mest effektive bremsen for ethvert ja til livet, og årsaken til hvert eneste brutte nyttårsforsett i februar. Erickson møter dette argumentet som han ville møtt en god venn: Med den milde stemmen til en som forsikrer om at det er lov å være underveis.
På den måten åpner han leseren for muligheten for at ting ikke trenger å skje på akkurat den måten vi hadde sett det for oss. Men for å tro at det er verdt å forfølge drømmene våre, må vi også tro at vi får hjelp.
[ En rød tråd mellom selvhjelp og fysikk ]
Dette livet
Erickson blir dermed en ytterst troende mann i del to av boka, der han forteller om sitt eget møte med Jesus og oppgjøret med ideen om at han skulle gå gjennom livet og klare alt på egen hånd. Vi er her for å spre lys, og for å anerkjenne lyset i andre mennesker, skriver han, og jeg unner leseren å selv lese hvordan han kom fram til dette under en sjelesørgerisk forbønnsstund med en eldre kvinne i menigheten.
Nå handler troen om hva Gud har ment for oss i dette livet
— Kristine Hovda
Tross sin avstandstaken fra barndommens endetidsscenarier, har Erickson beholdt troen, men nå handler troen om hva Gud har ment for oss i dette livet. At vi er her for en grunn. Og at Gud, som kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv, vet hva vi lengter etter, og ønsker å gi oss det.
En effektiv medisin mot tanken om at vi er stygge og dumme, er å begynne å se på vår tilværelse som et bidrag mer enn en prestasjon. Da blir det ikke så farlig om vi mislykkes iblant. Men som han skriver i bokas tredje del: Det er ikke sikkert vi blir aller mest lykkelige av å oppnå alt vi ønsker oss. Kanskje prosessen fram mot målet er vel så viktig. For det er bedre å leve enn å dø, men da må vi gi slipp på ideen om at alt er opp til oss.
[ «Det var en buddhist som lærte meg hva det vil si å være en kristen» ]
Noen vil møte oss
Den som virkelig våger å se dypt inn i seg selv og lytte til det som finnes der, kan også hvile i at Noen vil møte oss i dypet, og da kan et vakkert samarbeid begynne. Ikke minst slik det har manifestert seg i Scott Ericksons lille bok.
Jeg skulle gitt mye for å se liveshowet hans, som blant annet innebærer at han legger seg i en kiste og kontemplerer sin egen død. Oppfordringen til landets sal -og sceneprodusenter er herved gitt.
