Ukrainsk «road trip» gis ut på ny. Det gjør forlaget rett i

Man skal nok være særlig interessert for å sette seg til på fredagskvelden med en diktsamling av Ukrainas nasjonalskald Taras Sjevtsjenko. Samtidig finnes det mye spennende skjønnlitteratur fra dette enorme landet. Dessverre er mye av det som virker forlokkende i ukrainske bokhandlere verken oversatt til engelsk eller russisk, og i hvert fall ikke til norsk.

Et hederlig unntak er Serhij Zjadan, rockepoet, romanforfatter, musiker og sikkert mye mer. Romanen Anarchy in the UKR utkom på originalspråket så langt tilbake som i 2005 og på norsk først for fem år siden.

Ukrainsk anarkisme

I lys av at Zjadans hjemland, og ikke minst områdene som beskrives i boka, har inntatt verdens hovedscene, har forlaget Pax bestemt seg for en relansering. Og det gjør de helt rett i. Både fordi vi trenger litteratur fra regionen for å forstå en konflikt som vil skape ringvirkninger inn i norske stuer, og fordi boka i seg selv er knakende god.

Handlingen i Anarchy in the UKR er høyst flytende. Mer enn en roman er dette en slags essayistisk reportasjereise som etter hvert utvikler seg til en personlig memoar.

Forfatteren har i utgangspunktet til hensikt å skrive om den svært kortlevde ukrainske anarkismen, et politisk eksperiment som løp parallelt med den russiske revolusjon rundt 1918-1921. Men heller enn å få gjort noe særlig til forskning, går dagene med øldrikking og hasjrøyking i parker og billige hoteller rundt om i Øst-Ukraina.

Her gjør han seg tanker om sin oppvekst i Sovjetunionen og ungdomstiden i årene etter uavhengigheten, inntil formen på boka sklir ut og blir nokså anarkistisk i seg selv. Det hele kulminerer i ti essays om forfatterens favorittlåter, alle av vestlige artister som Rolling Stones og Neil Young. Blant dem er selvsagt også Sex Pistols’ ikoniske Anarchy in the UK som bokas tittel også spiller på.

Gatelivet i Kharkiv

Et sammensurium, altså, men like fullt en fornøyelig, komisk og tidvis rørende vandring gjennom forfatterens liv i områder som en gang var kjedelige og avsidesliggende, og som i dag er sønderrevet av krig, hat og konflikt.

---

Roman

Serhij Zjadan

Anarchy in the UKR

Oversatt av Dagfinn Foldøy

256 sider, Pax forlag 2017

---

Zjadan gir oss levende beskrivelser av gatelivet i storbyen Kharkiv, hvor han bor i dag. Minst 260 av byens innbyggere er så langt drept av russiske styrker i krigen som nå pågår, 14 av dem barn. Forfatteren har ikke flyktet fra Kharkiv, men skriver daglige oppdateringer om livet der på Facebook.

Et videoklipp fra hans barndomsby Starobilsk i Luhansk fylke viser russiske tanks som blir stanset av sivilbefolkningen. De veiver med ukrainske flagg mens de roper «mordere» og «okkupanter» til russiske soldater, som svarer ved å skyte i været med maskingevær.

Spor av Ukraina

Historiens gang har snudd Ukraina på hodet gjentatte ganger og man finner overraskende ukrainske ledetråder når man bare nøster litt.

En storhet som Nikolaj Gogol skrev riktignok på russisk og døde i Moskva, men var født og oppvokst i Poltava, midt i tjukkeste Ukraina. Når NRKs korrespondent rapporterte fra krigen sist uke, var det like ved avkjørselen til Berdytsjiv, hjembyen til den store krigsreporteren og romanforfatteren Vasilij Grossman, kjent for sine beskrivelser av slaget om Stalingrad.

[ Tre romaner fra Ukraina er alt vi har oversatt ]

Fra samme by i dagens Ukraina kom pussig nok også Joseph Conrad, den polsk-britiske forfatteren som skrev Mørkets hjerte, senere filmatisert som Apokalypse Nå! Ukraina er altså til stede flere steder enn vi aner, som produsent av alt fra solsikkeolje til verdenslitteratur.

En verden som forsvant

Zjadan er åpenbart en tilhenger av Ukrainas uavhengighet, men hans minner fra sovjettiden og tiden like etter sammenbruddet er ikke uten en viss nostalgi. Han innrømmer at han er glad i Leninstatuen i Kharkiv, et praktisk møtested hvor han ofte har sittet og ventet på sin sønn etter skolen.

Zjadans minner fra sovjettiden og tiden like etter sammenbruddet er ikke uten en viss nostalgi.

—  Ivar Dale

De avsidesliggende, øde småstedene langs toglinjer og landeveier i Donbas er beskrevet med varme. Hans refleksjoner har tilsnitt av sorg over en verden som blir borte, som tar med seg gamle venner og epoker. Også Leninstatuen i Kharkiv ble revet ned under revolusjonen i 2014.

Zjadan er aldri banalt nostalgisk over det sovjetiske, men anerkjenner den tiden han selv har gjennomlevd. Poetiske passasjene veves flott inn den komiske stemningen som ofte hersker i boka forøvrig. «Jeg sitter og observerer hvordan tiden beveger seg gjennom meg. (…) En salt bølge slår beina vekk under enda et vitne, en som jeg har stått sammen med på samme strand. (…) Følg med på bølgene, en av dem er din.»

Den norske oversettelsen er upåklagelig. Dagfinn Foldøy er en stor formidler av russisk, belarusisk og ukrainsk litteratur på norsk.

Ukjent fremtid

Å lese Anarchy in the UKR gjør muligens et større inntrykk i dag enn da den den opprinnelig utkom, fordi stedene som beskrives i Donbas nå ligger bak ytterligere to lag med historiske omveltninger. Først krigen i Øst-Ukraina i 2014. Deretter krigen vi er vitne til nå, i 2022. Hvordan Ukraina vil se ut neste år vet vi ikke.

I bokas flytende tankerekker hører man ekko av andre europeiske forfattere. Er det en post-sovjetisk Houellebecq der et sted, en Houellebekov? Andre partier kan minne om engelske Geoff Dyers berusede vandringer i Amsterdam, forflyttet til bortglemte småsteder i Donbas.

[ «Verdens største land har ikke rom for Kira Jarmysj» ]

Jeg har selv bodd en lengre periode i Kyiv, og spaserte ofte forbi Forfatternes hus – en stor og fornem bygård hvor sovjetiske diktere fikk tildelt egne leiligheter på midten av forrige århundre. På husveggene utenfor er det hengt opp plaketter over et par dusin forfattere. Jeg pleide stoppe opp og google et par tilfeldige.

Kanskje skjuler det seg skatter som vil bli gjenoppdaget gjennom revitaliseringen av ukrainsk kultur som Russlands meningsløse krig nå indirekte forårsaker.

På Blindern blir ukrainsk en egen studieretning. Instituttet forventer stor interesse. Nysgjerrigheten på landets litteratur vil nok også bare bli større. Zjadan er et utmerket sted å begynne, mens vi venter på flere ukrainske utgivelser på norsk.