Anmeldelser

Var det Guds vilje?

Den nye Kanye West-dokumentaren gir mat for teologer så vel som psykologer. – Ta med menigheten, og kjør debatt, skriver Vårt Lands anmelder.

Kanye West har på mange måter fungert som Amerikas hoffnarr, helt fra starten av sin karriere. I femten år har rapperen preget den internasjonale populærkulturen, gjennom sin musikk, gjennom sine stadige, kontroversielle utspill i media, gjennom ekteskapet med Kim Kardashian og gjennom det tilsynelatende vennskapet med Donald Trump. Det er vanskelig å få helt taket på ham, også for fansen.

Anmeldelsene av Jeen-yuhs, den fire og en halv time lange dokumentaren om rapperen og fenomenet Kanye West, som ble sluppet på Netflix i tre deler løpet av februar og mars, har så langt konsentrert seg som den første tredelen, som handler om Wests gjennombrudd med albumet College Dropout i 2004.

Det ser ut til at mange har vært utålmodige etter å anmelde miniserien så raskt som mulig, før alt var gjort tilgjengelig. Det er synd, for det er dokumentaren som helhet som virkelig er interessant.

Mat for teologer og psykologer

I Jeen-yuhs slippes seerne inn på bakrommet, sett gjennom linsen til en av Wests nærmeste medarbeidere, filmskaperen Coodie. Det var ikke åpenbart at dokumentaren skulle bli tilgjengeliggjort. I lang tid ønsket West å kontrollere offentlighetens blikk på seg. Men gjennom navnebyttet til Ye i fjor høst, signaliserte rapperen at hans selvbilde var endret; fra å insistere på å være unik (Kanye betyr «den eneste») til å identifisere seg med alle mennesker (Ye, som i you, på engelsk «dere»). Det åpnet trolig også opp for muligheten til å offentliggjøre dokumentaren.

Tråden som trekkes fra begynnelsen i 1998, Kanye Wests urokkelige tro på at han er innsatt av Gud til å forandre Amerika gjennom musikk, til han blir tvangsinnlagt for psykose på toppen av sin karriere i 2016, gir mat for teologer så vel som psykologer.

For det som skaper fenomenet Ye, det som driver ham helt til gjennombrudd og ti Grammy-nominasjoner, er forestillingen om at det er Gud selv som har bedt Kanye West lage College Dropout-platen.

Kanye West ønsker å rappe fra det virkelige Amerika, om rasisme, fattigdom, usikkerhet, relasjonelle problemer, milevis unna den skråsikre bling-rappen som preget musikkulturen på det tidspunktet. Med moren som støttespiller og mentor sprenger den unge produsenten og rapperen rammene som ligger i å være en musiker fra Chicago.

Senere sprenger han rammene som ligger i å være svart amerikaner, han blir verdens største kulturfenomen, gift med verdens mest tabloid-ettertraktede kvinne, lanserer sin egen kleskolleksjon og blir tilsynelatende bestevenn med presidenten. Alt dette før det nevnte sammenbruddet.

Var alt dette Guds vilje? Var det dette Gud satte ham i posisjon for, at han skulle fore verden med enda flere joggesko og realityserier om plastisk opererte kvinner og dyre biler?

Går det an å være kristen og glad i bling? Hva ville Jesus ha gjort? Et betimelig spørsmål, all den tid en av Wests mest kjente hiter bærer tittelen Jesus Walks.

---

DOKUMENTAR

Jeen-yuhs: A Kanye Trilogy

Regi: Clarence Simmons Jr. og Chike Ozah

Utgiver: Netflix

---

Har ikke West et poeng?

Dokumentaren forteller hvordan West, like på oppløpssiden av det som skal bli hans gjennombrudd, nesten blir drept i en bilulykke. «Det var som Gud viste meg at han skulle gi meg hele verden, for å vise at han kunne ta den fra meg i det samme», sier West i dokumentaren.

Senere dør moren i en plastisk operasjon, bare 59 år gammel, like etter at Kanye West har fått det store gjennombruddet.

Før hun dør, er hun pådriver til en innsamlingsaksjon for barn og unge i Chicago. Kanye West står på podiet og forteller ungene at han er den beste i verden – «og det burde dere tenke om dere selv også», sier han, til øredøvende applaus.

Det er langt fra bedehuspietismen på den norske vestlandsbygda til verdens beste rapper i Chicago, men har ikke Kanye West et poeng? Går det ikke an å lese den kristne fortellingen som at Gud har skapt hvert menneske unikt og med evner og talenter som vi kan bruke til å være Guds bilde i verden? Er det ikke sant, som West sier, at vi burde tenke stort om oss selv, fordi vi er Guds barn?

Hvor går grensen mellom en gudstro som fører til livsmot, pågangsmot, kreativitet og selvsikkerhet, og en gudstro som gjør en blind for ens egen egoisme og maktsyke?

Tro kan flytte fjell. Tro kan føre til toppen av fjellet. Men hva om det var feil fjell? Kanye Wests liv er en slags myte om dette, sett utenfra. For når han bryter sammen i 2016, forteller han om tilværelsen på toppen, med en vakker kone, flotte barn, huset, bilen, pengene, alt han kunne drømme om – og likevel, stadig tilbakevendende selvmordstanker. Når er nok? Hva var visjonen Gud ga Kanye West?

.

Klodens mest selvsikre mann

Svaret på det kommer mot slutten av dokumentaren, når han lanserer prosjektet Sunday Service og albumet «Jesus is King». Her framstår West som en klassisk kristen gospelartist, og rapper og synger gjennomgående om sin tro på Jesus Kristus.

Under konsertene står det ensfargede koret i ring mens West rapper. Det hele tar form av en gudstjeneste.

I dokumentaren forteller han om sin åndelige omvendelse, om tomheten i materielle goder, status, nytelse. Nå vil han rette verdens øyne mot Kristus. En av tilhørerne i studio lurer på hvordan Amerikas kristne vil motta det nye albumet. «De vil elske det», sier Kanye West.

Det er vanskelig å vite om det han sier er troverdig, eller om det er mediemanipulatoren Kanye West vi hører. West tjener tross alt penger på disse konsertene, på sitt navn og rykte, på kleskolleksjonene.

Han har ikke solgt alt han eier og gitt til misjonen, mildt sagt. Men når ble det galt for en kristen å tjene penger? Og hva er en misjonsmark, om det ikke er publikumet til verdens største rapper?

Hva er en misjonsmark, om det ikke er publikumet til verdens største rapper?

—  Kristine Hovda

Jeg kom til å tenke på Carl Jung, og på fransiskanermunken Richard Rohr, mens jeg så.

Begge snakker om nødvendigheten av å bygge opp en fast identitet i livet, før man kan tåle å oppleve at den blir revet ned.

Kanye West er det ultimate eksemplet på dét også. Han må på et tidspunkt ha vært, om han ikke er det fortsatt, klodens mest selvsikre mann. Og det er denne selvsikre mannen som mister alt, moren, fansen, sin psykiske helse, og til slutt, kona og ungene, interessant nok fordi han begynner å leve ut sin nye Jesus-hype til det ekstreme.

Betroelsene til media under en valgkamptirade (Kanye West bestemmer seg etter «Jesus is King»-albumet for å stille som presidentkandidat) om at han selv forsøkte å få sin førstefødte datter abortert, blir forklart av både Kim Kardashian og media som at han har en ny manisk episode. Men er det sant? Har han bare tatt opp narrens rolle igjen, slik han begynte – narren som kritiserte den etablerte platebransjen for deres overfladiskhet? Er han avhengig av denne rollen for å ha en identitet, eller har alt sammen vært Guds plan hele tiden?

Dokumentaren er ingen teologisk eksegese, vi får ingen svar, og i populærkulturen ellers ser det ut til at mange fokuserer mest på Kanye Wests enorme musikalske talent.

Men som en avis som befatter seg med kristendommens essens og de store spørsmålene, er det bare å oppfordre til langhelg i sofaen. Ta gjerne med hele menigheten, og kjør debatt.


Kristine Hovda

Kristine Hovda

Musiker og forfatter. Anmelder bøker i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Anmeldelser