Anmeldelser

Trygve Skaug med bildebok: Koselig når barna bestemmer

Poeten Trygve Skaug har lagt øret tett til barnemunn og formidler en rekke forslag til hva som kunne gjøre verden bedre.

Boka bygger på forutsetningen om at en statsminister nærmest er allmektig. Vi ser det alt på tittelbladet, der det står Statsminister med streker under, og ved siden av ser vi toppen av en stige som stikker opp av skyene.

Vi skjønner at statsministeren er fryktelig høyt oppe. Og omkring er det stjerner, så avstanden ned til oss vanlige mennesker er solid markert. Da forstår i hvert fall leserne i målgruppa at en statsminister er en veldig mektig person. Kanskje om mulig enda mektigere enn mamma og pappa, som i det daglige jo er det nærmeste barna kommer allmakt.

Uansett er det interessant å se hva forfatteren tar opp når han leker med tanken. Jeg tror faktisk at denne boka ikke bare rommer Trygve Skaugs ønsker, eventuelt hva han husker at han var opptatt av da han var barn. Han har nok nærkontakt med noen småtasser som lever nå. Dette stemmer også godt med det som kjennetegner ham som lyriker og artist. Han har en omsorgsfull grunntone i det hele.

Koselig og lettvint

Mot denne snusfornuftige åpningen skal det sies at bildeboka Hvis jeg var statsminister naturligvis er ment for barn, og skal vurderes deretter. Det faller egentlig lett, for illustrasjonene er av en type som føyer seg inn i rekken av slike bøker som barnehagene flommer over av. Søte, naturalistiske, nokså skjematiske framstillinger, der det er lite rom for personlighet og følelsesdybde.

Illustrasjonene er av en type som føyer seg inn i rekken av slike bøker som barnehagene flommer over av.

—  Marianne Lystrup

Ansiktsuttrykkene er sjablongpregede, med munner som en buet strek eller en åpen vinkel på skeive. Alle har runde roser i kinnene. Det er koselig stemning, men det virker lettvint. En liten, lystig hund er også en gjennomgangsfigur. Og når det trengs et musikkorps, består det av kattelignende skabeloner.

Teksten er kort, og de enkle setningene smyger seg hulter til bulter rundt i illustrasjonene på en leken måte. Det er ikke akkurat noen ny idé, men den passer veldig godt her, for den bidrar til formidlingen av idéspruten som teksten bærer preg av.

Boka speiler mangfoldet i barnehagen, med en hovedperson som det antydes at er fra Etiopia.

---

Bildebok

Hvis jeg var statsminister

Trygve Skaug og Ella K. Okstad (ill.)

Cappelen Damm 2022

statsminister

---

Kjøre masse trikk

Men hva med planene for hva denne gutten ville gjøre hvis han var statsminister? Hvor sannsynlig er det at ideene er slike som en femåring ville lansere?

Jeg stemmer for veldig sannsynlig. Her er en rekke muntre påfunn: Jeg ville gått med favorittskoene hver dag, at fortauet skulle være en trampoline, og jeg skulle kjøre masse trikk ...

Men allerede på side åtte dukker tanken om at en statsminister også kan gjøre gode ting for andre opp. Denne statsministeren ville sørget for at alle hager skulle ha basseng, og bibliotekene skulle være døgnåpne og der skulle det være koselige gamle folk som leste høyt for barna, som fikk spise kjeks når de ville.

Skaug

Noen av ønskene er dessuten praktiske påminnelser til foreldre om sånt som faktisk kan la seg fikse: Klær som ikke klør og at det ikke blir glipe mellom votten og jakka.

Skaug

Tenke selv

Et ønske som antakelig kommer fra Voksen-Trygve er dette: «Alle voksne måtte være med i barnehager og på skoler en dag i måneden for å lære». Jeg ser ikke bort fra at barn ville syns det var en god idé.

Pedagogisk nok slutter boka med en oppfordring til leseren: Tenker hun eller han kanskje på noe forfatteren har glemt? Sånn kan boka leve videre i hodene til både små og større lesere. Det er verdifullt at man stimuleres til å tenke gjennom hva man ville prioritere hvis man selv fikk makt.

Marianne Lystrup

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Anmeldelser