Indisk pangdebut: Kunsten å le av tragedien

Moderne indisk litteratur er ikke minst kjent for de store episke fortellingene, der landets historie blir fortalt gjennom flere familier og flere generasjoner. Eksempler er klassikerne En passende ung mann (1993) av Vikram Seths, Guden for små ting (1997) av Arundhati Roy eller Tapets barn (2008) av Kiran Desai.

Men en vital understrøm i den mangfoldige indiske litterære floraen, er den som makter kunststykket å le av tragedien.

Når jeg leser Megha Majumdars debutroman Det brenner er det ikke uten grunn at jeg både tenker på Aravind Adiga, som vant Bookerprisen i 2008 for sin mørke humoristiske debutroman Hvit tiger om en ung fattig landsbygutts voldelige klassereise. Og Indra Sinha, som tok utgangspunkt i den rystende Bhopal-katastrofen i 1984 sin svært morsomme roman Dyrets folk (2007).

Ruiner

Vi har sett det før. Et Twitter-innlegg skrevet rett fra levra eller med en sleivete ironi har flere enn én gang vist seg svært ødeleggende.

Det brenner tar utgangspunkt i en slik situasjon, men med et mørkere utfall enn «bare» utfrysing og uthenging på internett. Jivan, en ung muslimsk jente som bor i slummen i Kolkata, drømmer om et liv i middelklassen. På vei hjem en kveld går hun forbi et område hvor et passasjertog har blitt satt i brann av terrorister. Da hun kommer hjem, stinkende av røyken fra brannen, tar hun engasjert del i en diskusjon på Facebook om hvilken rolle politiet har hatt i brannen, som kostet 150 mennesker livet.

Noen dager senere er livet slik hun kjenner det lagt i ruiner.

Mørk samtidsdiagnose

Megha Majumdar skriver nærmest forstyrrende fjærlett og humoristisk om Jivan, som blir uskyldig fengslet for å stå i ledtog med terroristene. Ved å la fortellingen bli fortalt gjennom perspektivet til den indiske underklassen skriver Majumdar frem en dyster samtidsdiagnose av sitt hjemland, som på tross av sin enorme økonomiske vekst henger igjen i gamle samfunnsstrukturer som diskriminering, korrupsjon og et vilkårlig rettssystem.

---

Roman

Megha Majumdar

Det brenner

Oversatt av Hilde Lyng

Solum Bokvennen 2022

---

Med en sømløs blanding av det lette og det mørke har Majumdar skrevet en roman som på en og samme tid er uhøytidelig morsom og, ved nærmere ettersyn, skarpt kritisk.

Upålitelige vitner

Det brenner blir nemlig ikke bare fortalt gjennom Jivans blikk. For å i det hele tatt å bli hørt er hun avhengig av en rekke vitner som kan renvaske henne. Romanen følger to av disse vitnene, og de skjebnesvangre valgene de tar.

Transseksuelle Lovely drømmer om å bli skuespiller, men blir sett på som en hirja – et menneske som hverken er mann eller kvinne, som i kraft av sin transseksualitet kan tjene penger på å gi velsignelser til mennesker. Jivans tidligere lærer, Gymlærer Sir jobber på sin side ved den bedrestilte skolen som Jivan mirakuløst har fått sjansen til å gå på.

[ Adania Shibli overlater leseren i skrekkens limbo ]

Tragikomisk

Med en satirisk brodd, og en særlig fintfølelse for hvordan tragedien forsterkes av komikk, skriver Majumdar frem de (u)moralske valgene som gjør det mulig for Lovely og Gymlærer Sir å gjøre klassereisene som kan oppfylle drømmene de har om skuespiller- og politikerkarrierer.

Det ligger en sterk kraft i den erkjennelsen som latteren kan gi oss.

—  Hilde Slåtto

Med sin florlette stil og blytunge tematikk føyer Megha Majumdar seg inn i et solid selskap av indiske forfattere som på sine særegne måter blander det tragikomiske inn i dypt samfunnskritiske romaner om enkeltmenneskets verdi og muligheter i dagens klassedelte India.

Det kan kjennes rart å le av tragedie akkurat nå. Men det ligger en sterk kraft i den erkjennelsen som latteren kan gi oss. Det er Det brenner et svært godt eksempel på.