Barten er det mest fascinerende i fersk, men blodfattig Poirot-krim
Barten til hovedpersonen inviterer mer til refleksjon enn noe annet i Kenneth Branaghs trauste gjengivelse av Agatha Christies 1937-roman.
SVAK: Det er et problem at man reflekterer mer over kompleksiteten i hovedpersonens dobbelt-mustasje enn … alt annet i filmen, egentlig, oppsummerer Einar Aarvig.
Rob Youngson
Agatha Christie har i høyeste grad kommet unna med mord. Det vakte oppmerksomhet at krim ikke var representert i bokbransjens attenårsgave til prinsesse Ingrid Aleksandra – et signal om sjangerens lavere status.
Uten Agatha Christie kunne den vært enda lavere. Krim kunne vært henvist det snuskete og spekulative lavestetrinnet i litteraturen. I dag har kategorien en egen hylle i bokhandelen, ofte mer omfattende enn «vanlig» fiksjon.
Hos Christie er handlingen lagt til kultiverte overklassemiljøer, drapene er blodløse og elegant utført — gjerne med gift —, motivene er åpenbare og etterforskningen vitenskapelig deduktiv. Man begår ikke sosialt selvmord ved å tilkjennegi sans for den britiske forfatteren.
Bestill abonnement her
KJØP