Strassegger anmeldt: Blir det for lett å følge frontkjemperens perspektiv?
I Peter F. Strasseggers «Om stein og jord» tar fortelleren et oppgjør med morfaren og gjør botsgang for hans forbrytelser som frontkjemper.
ØSTFRONTEN: En gruppe tyske soldater tar en pause under fremrykningen mot Leningrad i september 1941. I romanen «Om stein og jord» tar Peter Franziskus Strassegger for seg skyld og erkjennelse. Som botsgang reiser fortelleren til Leningrad for å undersøke og gjenoppleve blokaden.
NTB
Den norske TV- serien Frontkjempere (NRK 2021), om norske nazister som vervet seg til Tyskland under andre verdenskrig, ble blant annet anklaget for ikke å bore nok i skyldspørsmålet til de som deltok. Serieskaperne var ikke kritisk nok overfor sine intervjuobjekter.
Det oppgjøret tar derimot Peter Strasseggers i sin fjerde roman Om stein og jord. Den handler om jeg-fortellerens morfar som var soldat i Den norske legion, en frontkjemper som senere ble dømt for landssvik.
Om stein og jord er en kildebasert roman som undersøker flere kjente aspekter ved de frivilliges innsats. Samtidig er den forfatterens egen nåtidsfortelling om utgravingen av «Stein», bestefaren. En kan lure på hvorfor romanformen er valgt, men forfatteren makter å skape et spørsmål om troverdighet i leseren.
