Anmeldelse: «Jeg vil også ha en slik minnemusikk når jeg dør»

Som erfaren leser av anmeldelser vet du at den samme musikken kan høres helt forskjellig ut for forskjellige personer. Ja, til og med for samme person i forskjellige situasjoner. Selv kjenner jeg meg ofte igjen når jeg leser anmeldelser av ting jeg har hørt, men det skjer også at jeg tenker «Hva? Har vi hørt samme plate?»

Nå har det kommet en ny, kjempefin plate hvor Håvard Gimse og Trondheimsolistene spiller tre av Mozarts pianokonserter. I en norsk avis blir platen rost for dramatisk og tidvis abrupt spill. Hvordan er det mulig? Tvilen på egne åndsevner sniker seg inn hos meg. Det jeg hører, er nemlig den mykeste og mest tilforlatelige musisering det går an å tenke seg. Du får kjøpe platen og høre selv. Og jeg råder deg til å gjøre det. Den er fin å ha i huset når livet butter imot.

Mozart i tyveårene