Anmeldelser

Anmeldelse: Endelig lykkes NRK med sin kunstdekning

NRK lykkes langt på vei med sin nye serie om kunstnerliv, blant annet ved å legge vekt på dialogen mellom ulike kunstnere.

Noe av problemene med vår forestilling om hva en kunstner er, er alle klisjeene vi opererer med, som forhindrer et klart blikk på kunstverket og kunstnerens rolle i samfunnet. Men også vekten som legges på «sterke historier» og «gripende skjebner», som jo på ingen måte er interessant i seg selv, men bare verdt noe om styrken i fortellingene brukes til å tenke. I tillegg er det et problem at det gjerne er de samme kunstnerne som dukker opp igjen og igjen; usual suspects som Bjarne Melgaard og Vebjørn Sand.

NRK har ikke akkurat imponert med sin kunstdekning på TV de siste årene, men denne gangen har NRK tatt noen grep som langt på vei lykkes.

---

TV-dokumentar

Kunstnerliv

Dokumentarserie på NRK i seks deler

Premiere 2. desember 2021

Med: Sverre Bjertnæs og Bendik Riis, Trude Viken og Edvard Munch, Ahmed Umar og Lotte Konow Lund, Maria Pasenau og Bjarne Melgaard, Sverre Malling og Louis Moe, Jennie Bringaker og Ingerid Kuiters

---

Uvanlig kunstner

Valget av kunstnere er noe som definitivt går i seriens favør.

At valget faller på Trude Viken, for eksempel, er langt fra selvfølgelig – uttrykket er særegent og innfrir ikke standardiserte oppfatninger om hva en kunstner er og skal gjøre. Hennes karriere er også uvanlig, siden hun debuterte som profesjonell kunstner først i 40-årene og er utdannet hjelpepleier. Hun jobbet faktisk i helsevesenet før hun begynte på kunstnerlivet. En ganske annen vei inn i kunsten enn det som er vanlig, altså. Jeg har sans for slike portretter, rett og slett fordi det utvider hvordan vi tenker hva en kunstner er og skal gjøre. På den måten brytes stereotypiene ned og vi tvinges til å tenke nytt. Det hverdagslige og jordnære ved Viken er også et forfriskende trekk – her er det null jåleri og fakter.

Likevel savner jeg en sterkere utforskning av dialogen med Munch, som spiller rollen som Vikens forbilde i episoden. Det er et relativt overfladisk bilde vi får av samspillet dem imellom, selv om det er åpenbare likheter i uttrykket. Hvorfor utvikles ikke disse sidene ytterligere? Alt ligger jo til rette for det. Her synes jeg portrettet av Viken tipper for mye i retning person og skjebne – det blir for lite ideer og grubling på hva kunst er, hva den tjener til og hvorfor Munch og Viken skal være dialogpartnere.

Trude Viken er portrettert i Kunstnerliv

Liv og kunst

Seriens første episode, som omhandler maleren Sverre Bjertnæs og hans fascinasjon for Bendik Riis, som også var maler, er bedre i så måte. Måten Riis’ mentale prøvelser og hvordan han bearbeidet det i kunsten resonnerer godt med Bjertnæs’ refleksjoner rundt det nære forholdet mellom liv og kunst. Et sterkt øyeblikk i hele serien finner vi i denne episoden hvor Bjertnæs’ maler over et bilde han lagde da han var alkoholiker – en direkte bearbeidelse av både liv og kunst.

Likevel stusser jeg på at serieskaperne går inn i reelle dialoger med andre nålevende kunstnere – i det minste for å kaste lys over Riis’ rolle i episoden – for selv om Håkon Bleken figurerer flere ganger, blir det sagt fint lite om hvordan Bjertnæs’ har blitt påvirket av ham kunstnerisk. De har jo også arbeidet sammen flere ganger. Bjarne Melgaard er en annen som har vært en nær kunstnerisk kompanjong for Bjertnæs – og selv om han står noe i utkanten av episodens innfallsvinkel ville det vært naturlig, gitt premisset for serien, og gå inn i denne dialogen også.

Likevel er også portrettet av Bjertnæs solid, selv om Riis’ etterhvert blir stående litt for mye i utkanten.

Ahmed Umar er en av de portretterte kunstnerne i "Kunstnerliv"

Riktig retning

Seriens andre del er spesielt givende.

Her kobles den sudanesisk-norske kunstneren Ahmed Umar med sitt forbilde Lotte Konow Lund. Suksessen med akkurat denne episoden skyldes delvis at Umars kunst er særlig klart definert, både hva gjelder egen motivasjon og hans tanker om hvor han vil med sin kunst, men akkurat hvorfor Konow Lund og han har utbytte av hverandre faller også heldig ut. «Jo mere ærlig du er med hvem du er, jo mere interessant blir det,» sier Konow Lund. «Fordi det er bare akkurat du som har det perspektivet i verden.»

Umars arbeid med egen identitet er sterk kost både kunstnerisk og eksistensielt, for han bearbeider tapet av alle sine kjære som slo hånden av ham da han stod frem som homofil. Konow Lund trenger også lenger inn i både egen og andres virkelighet i flere av sine arbeider, deriblant i serien tegninger hvor hun viser frem hva de innsatte i Bredtvet kvinnefengsel savner mest. Dette er sterkeste fremstilling av dialog, kanskje mest fordi den er så levende og nær; vi får jo til og med se dem i samtale flere ganger i løpet av episoden.

Men alt i alt, syns jeg Kunstnerliv er solide saker. Til tross for en viss svikt idemessig, syns jeg Kunstnerliv er et godt skritt i riktig retning for NRK. Det er bare å krysse fingrene for at de fortsetter slik. Og gjerne får inn en ekstra dose ideer og refleksjon.

Denne anmeldelsen er basert på de tre første episodene i serien.

Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser