Jordnær skumringstekst om virusets mange avtrykk
Lidelsen vil dypest sett alltid være meningsløs. I denne erkjennelsen finnes det et vern mot forenklede løsninger når pest og andre plager rammer.
ÅPENBARINGSTID: Busspassasjerer beskytter seg med munnbind under et nytt koronautbrudd i London i oktober i år. Espen Stuelands bok viser at pandemitid alltid er en form for åpenbaringstid. Pandemier river teppet til side og avslører vår menneskelige sårbarhet, samt ethvert politisk systems manglende kontroll og evne til å forberede seg på det uforutsette, skriver vår anmelder.
Alberto Pezzali
Minervas ugle flyr i skumringstiden, sier Hegel. Uttrykket speiler den gamle tyske filosofens noe vemodige innsikt om at en dypere erkjennelse av hva som faktisk skjedde, alltid kommer etterskuddsvis. Først i skumringstiden, idet dagen er på hell og det hele faller til ro, skjønner vi mer av det vi har vært gjennom, av hva som skjedde og hva vi egentlig burde ha gjort. Espen Stuelands bok, med den talende tittelen Pandemiarkivene, er en slik skumringstekst, et bidrag til ettertanke og videre refleksjoner på tampen av det vi nå håper er sluttfasen av den pågående koronapandemien.
En form for åpenbaringstid
Stuelands studie avgrenset seg til de siste tre hundre årene, men det er likevel nok til å vise at pandemitid alltid er en form for åpenbaringstid. Pandemier river teppet til side og avslører vår menneskelige sårbarhet, samt ethvert politisk systems manglende kontroll og evne til å forberede seg på det uforutsette. Illustrerende nok måtte Erna Solberg motstrebende innrømme at regjerningens beredskapsplaner var basert på «en helt annen» type pandemi, og at deler av beredskapen «åpenbart» (sic!) ikke var godt nok forberedt.
